Skriftlig spørsmål fra Mímir Kristjánsson (R) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2983 (2024-2025)
Innlevert: 22.08.2025
Sendt: 25.08.2025
Besvart: 01.09.2025 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Mímir Kristjánsson (R)

Spørsmål

Mímir Kristjánsson (R): Hvor mange ulike kommersielle selskaper har helseforetakene avtaler med og hvor mye ressurser brukes det på kontroll og tilsyn av disse i dag?

Begrunnelse

NRKs seneste avsløring om den kommersielle aktøren Spesialistlegen AS, som har tatt oppdrag fra Nordlandssykehuset, viser at de har fakturert 108 millioner kroner for mye for behandling av psykisk syke pasienter. Statsforvalteren konkluderer med at selskapet har brutt helse- og omsorgstjenesteloven og helsepersonelloven ved å fakturere for unødvendige utgifter og administrativt arbeid.
Sykehuset selv har hatt begrenset mulighet til å kontrollere fakturaene, som kun inneholdt pasient-ID, timetall og timespris. Ikke bare har Spesialistlegen AS overfakturert, de har også underbehandlet pasientene, dere flere har blitt dårligere av behandlingen de har fått.
Kommersielle aktører i velferdstjenestene våre er i stadig økende grad dominert av aktører med sentralisert eierskap, gjennom store kjeder eller utenlandske oppkjøpsfond. Samlet tas det milliarder ut fra fellesskapets midler bevilget til velferd, til profitt til eiere av kommersielle selskaper.
Omfanget av arbeidet med å se en helt grunnleggende del av velferdssystemet i kortene er enormt. Dermed vet vi lite om hva skattepengene vi bevilger til velferdstjenester som er drevet av kommersielle aktører går til. Ikke minst, hvordan det kan gå utover pasientenes helsetilbud,
Med kommersielle selskaper som ikke er underlagt samme åpenhetsreglement som offentlige får svært begrensede muligheter for å undersøke pengestrømmer, folkevalgte får ikke full informasjon om hva skattebetalernes penger brukes til, fagforeninger får begrenset sine muligheter til medbestemmelse.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: De regionale helseforetakene har omfattende avtaler med både private ideelle og private kommersielle leverandører av spesialisthelsetjenester. Dette omfatter blant annet de store diakonale sykehusene og en rekke leverandører innen TSB. I tillegg har Helfo avtaler med private leverandører knyttet til fristbruddsordningen. I begrunnelsen for spørsmålet vises det til en kommersiell leverandør som nettopp har avtale med Helfo. De regionale helseforetakene har ikke anledning til, eller ansvar for å følge opp disse avtalene.
De regionale helseforetakene anskaffer private helsetjenester fra ideelle og kommersielle leverandører gjennom anbudskonkurranser. Anbudskonkurransene definerer hva og hvor mye som skal kjøpes samt hvilken økonomisk ramme som ligger til grunn for anskaffelsen. I konkurransedokumentene stilles det krav til blant annet kompetanse, kvalitet på behandlingsprogram og samhandling med andre aktører (for eksempel helseforetak og primærhelsetjenesten) for de helsetjenester som etterspørres. I tillegg legges det i flere av avtalene inn en begrensning på hvor lange opphold eller hvor mange konsultasjoner den enkelte pasient kan ha før videre behandling må avklares med den instans som har gitt pasienten rett til behandling i spesialisthelsetjenesten.
Det foretas løpende oppfølging og kontroll av disse inngåtte avtalene. Avtalepartene rapporterer månedlig både på aktivitet og kvalitet. Det er ikke anledning til å utføre pasientbehandling utover det volum (og økonomisk ramme) som er fastsatt i inngått avtale. De regionale helseforetakene har minimum et årlig oppfølgingsmøte med hver av avtalepartene, og i tillegg gjennomføres møter ved behov, for eksempel hvis det er utfordringer med opplevd kvalitet eller korrekt rapportering.
I begrunnelsen for spørsmålet vises det til Spesialistlege AS. De er en leverandør innenfor fristbruddsordningen, og har ikke levert tjenester direkte til Nordlandssykehuset HF. Når en pasient blir henvist til et sykehus, vurderer sykehuset om du har rett til nødvendig helsehjelp. Hvis det blir vurdert at pasienten har rett til nødvendig helsehjelp, så vil vedkommende få en bindende frist for når pasienten senest skal få påstartet helsehjelpen. Fristen er et uttrykk for hvor lenge det er medisinsk forsvarlig for pasienten å vente. Om denne fristen ikke overholdes, er dette et fristbrudd og sykehuset må varsle Helfo som forvalter fristbruddsordningen. Helfo har inngått egne avtaler med ulike private helsetjenesteleverandører som pasienten da kan få tilbud om helsehjelp fra. Den private helsetjenesteleverandøren overtar behandlingsansvaret for pasienten, men det regionale helseforetakets sørge for-ansvar gjelder fortsatt og den offentlige spesialisthelsetjenesten må betale for tjenestene til pasientene.
Regjeringen har vært tydelig på at det ikke er god nok kontroll med kostnader og kvaliteten i fristbruddordningen i dag. Derfor fikk Helsedirektoratet i oppdrag å foreslå forbedringer. Noen av disse er allerede implementert. Helsedirektoratet har blant annet i sitt mål og disponeringskriv for 2025 lagt til grunn at avtalene som Helfo inngår skal understøtte fristbruddordningens formål, og så langt det er mulig, ivareta behovet for transparens i pasientforløp og ressursbruk. Avtalene skal innrettes slik at det gir gode forutsetninger for Helfo til å følge opp at avtalene oppfylles. Følgende krav er innarbeidet i Helfos avtaler med fristbruddsleverandører: «Krav fra private tjenesteleverandører skal oversendes med spesifiserte fakturaunderlag som inneholder helseopplysninger og andre opplysninger som i henhold til lov og forskrift er nødvendige for å kunne kontrollere at utført helsehjelp er i samsvar med det innmeldte fristbruddet.»
De regionale helseforetakene fikk i tillegg til oppdragsdokument for 2024 i oppdrag å gjennomgå sin praksis for å unngå fristbrudd, ha enhetlige måter å håndtere dette på, samt enhetlig praksis for å melde fristbrudd til fristbruddportalen. De regionale helseforetakene har i fellesskap arbeidet med oppfølgingen av oppdraget under ledelse av Helse Sør-Øst RHF og har utarbeidet en ny regional veileder. Gjennom arbeidet med ventetidsløftet er også ventetidene og antall og andel fristbrudd vesentlig redusert.
Regjeringen arbeider også med oppfølgingen av andre forslag, herunder oppfølgingen av Stortingsvedtak nr. 693 ifm. Innst. 387 S (2023–2024). De regionale helseforetakene fikk i 4. juli i år et oppdrag om dette i tillegg til oppdragsdokument for 2025. De regionale helseforetakene skal vurdere hvordan en eventuell overtakelse av kontraktsansvaret i fristbruddordningen kan innrettes. Frist for dette oppdraget er satt til 1. november 2025.
Jeg vil avslutningsvis understreke at vi forventer at private leverandører som yter tjenester til befolkningen på vegne av det offentlige, både gir forsvarlig helsehjelp og rapporterer inn riktig, slik at vi får benyttet våre felles ressurser på best mulig måte. Samtidig så vil de tiltakene jeg har nevnt ovenfor sette spesialisthelsetjenesten i en langt bedre posisjon med tanke på en løpende kontroll av de aktuelle tjenester som ytes på det offentliges regning.