Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til energiministeren

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Miljødirektoratet estimerte behov for ny kraftproduksjon på 34 TWH for å nå 55% klimamålet for 2030.
Kan statsråden avklare hvor mange TWH regjeringen legger til grunn behøves for å nå klimamålet for 2035, samt hvor mye mer nett som må bygges ut for å muliggjøre klimamålets behov for kraftproduksjon og forbruk? Fordelt med kraft- og nettkonsum samt økt produksjon og nettkapasitet hvert år fram til 2035.

Begrunnelse

Mange klimatiltak er svært kraft- og nettkrevende. Det er å forvente at regjeringen har utredet og avklart hvor mye mer nett og ny kraftproduksjon som må til før man vedtok klimamålet for 2035. Det er svært interessent å få vite disse tallene regjeringen må antas å ha.

Svar

Terje Aasland: Virkningen på kraftsystemet av at klimagassutslippene i 2035 reduseres med minst 70-75 prosent fra utslippsnivået i referanseåret 1990, avhenger av hvilke klima- og energitiltak som gjennomføres og av andelen utslippsreduksjoner som skjer henholdsvis i Norge og i samarbeid med EU.

Behovet for kraft varierer avhengig av hvilke tiltak som gjennomføres og de ulike tiltakene har ulike konsekvenser for effektuttak i enkeltregioner, og for det samlede kraftforbruket over året. Enkelte tiltak, for eksempel i industrien, kan være mer kraftintensive enn andre. For å få bedre forståelse av virkningen av klimatiltak på kraftsystemet gjennomførte NVE i 2024 forenklede scenarioanalyser av hvordan ulike forutsetninger om utredede klimatiltak kan påvirke kraftforbruk, kraftbalanse og kraftpriser.

NVE har i sin første forenklede analyse, med utgangspunkt i Miljødirektoratets rapport fra 2024, utarbeidet to ulike klimatiltaksscenarioer. I scenarioet, Klimatiltak i ikke-kvotepliktig sektor, analyserer NVE mulige effekter på kraftbalansen dersom alle tiltakene i Miljødirektoratets rapport, som reduserer klimagassutslippene omfattet av innsatsfordelingen med 55 prosent, gjennomføres. Det andre scenarioet, Elektrifisering, tar utgangspunkt i hvor mye kraftetterspørselen kan øke dersom alle tiltakene i Miljødirektoratet rapport, også de i kvotepliktig sektor gjennomføres.

Analysene illustrerer én mulig utviklingsbane for utslippskutt. Tiltakene som ligger til grunn for regjeringens klimastatus og -plan er ikke de samme som er identifisert i kunnskaps-grunnlaget til Miljødirektoratet, og motsatt. Valget av, og innretningen på, virkemidlene vil påvirke hvilke tiltak som gjennomføres og hvor stor forbruksøkning de bidrar med.

Grunnlaget for NVEs scenarioanalyser er basisbanen fra Langsiktig kraftmarkedsanalyse 2023 (LA23). I basisbanen til NVE ligger allerede en del av klimatiltakene og tilhørende kraftetterspørsel fra Miljødirektoratets rapport inne som en del av vedtatt politikk. NVE anslår at en økning på 21 TWh fra 2022 til 2035 i etterspørselen, kan knyttes til dagens klimatiltak. Scenarioene gir derfor ikke like stor forbruksvekst utover basisbanen, som anslagene fra Miljødirektoratets rapport. For Klimatiltak beregnet NVE en forbruksvekst som er 8 TWh høyere enn i basisbanen. I scenarioet Elektrifisering vil tiltakene gi en ekstra forbruksvekst på 21 TWh sammenlignet med basisbanen.

NVE arbeider nå med nye og oppdaterte scenarioanalyser som skal publiseres til høsten. Det har skjedd flere endringer i kraftsystemet siden forrige rapport fra NVE, og et oppdatert kunnskapsgrunnlag vil gi bedre kunnskap om hvordan ulike klimatiltak vil virke inn på kraftsystemet og kraftbalansen. I de nyeste framskrivningene til NVE (LA25) forventer NVE et kraftoverskudd på 7 TWh i 2030, som øker til 19 TWh i 2040 og 15 TWh i 2050. I disse framskrivningene er vedtatt klimapolitikk lagt til grunn.

Konsekvensene for overføringsnettet vil være et av temaene det skal arbeides videre med i forbindelse med i det videre scenarioarbeidet om klimatiltak.

Antakelser om hvilke konkrete tiltak som vil bli gjennomført og hvor stor del av klimakuttene som vil bli tatt i Norge er avgjørende når en anslår virkningen på kraftsystemet av å nå det nye klimamålet. Stortinget har bedt regjeringen planlegge for at det lovbestemte klimamålet for 2035 skal nås med utslippskutt i Norge og i samarbeid med EU, og komme tilbake til Stortinget i løpet av 2026 med forslag til hvordan dette kan sikres.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til energiministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar