Skriftlig spørsmål fra Seher Aydar (R) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:3018 (2024-2025)
Innlevert: 26.08.2025
Sendt: 26.08.2025
Besvart: 02.09.2025 av barne- og familieminister Lene Vågslid

Seher Aydar (R)

Spørsmål

Seher Aydar (R): Hva er å regne som forsvarlig bemanning i barnevernet, mener statsråden at det var forsvarlig bemanning på dette botiltaket natt til søndag 24. august, hvilke systemer skal settes i gang for å ivareta den ansatte når det informeres om at en bruker er i søkelyset til PST for høyreekstreme og rasistiske holdninger og mener statsråden at det er foretatt en tilstrekkelig risikovurdering i tråd med § 23A i forskrift om utførelse av arbeid?

Begrunnelse

Natt til søndag ble en ansatt ved et ettervernstiltak i Oslo drept mens hun var alene på jobb. Hennes navn var Tamima Nibras Juhar, og hun ble bare 34 år. Drapsmannen er, ifølge politiet, en 18-åring som var beboer der Juhar jobbet. Politiet mener også at 18-åringen hadde en høyreekstrem ideologisk motivasjon for drapet, og PST hadde kjennskap til ham. I avhør har det også kommet fram at 18-åirngen planla å angripe flere moskeer, og den siktede har også uttalt at drapet var politisk motivert. Han er derfor siktet for brudd på terrorlovgivningen.
For mange er det et sjokk at Juhar kunne være alene på nattevakt. Sannheten er at det kun er et vitnesbyrd fra et nedbygget barnevern. Det er ikke unikt at en ansatt, selv i utsatte yrker, befinner seg alene på jobb. I 2014 ble sosionom Anna Kristin Gillebo Backlund drept på jobb på en barnevernsinstitusjon i Asker. Hun var eneste våkne nattevakt på jobb.
Politimester i Oslo politidistrikt, Ida Melbo Øystese, sier til TV2 at Oslo-politiet i midten av mars mottok informasjon om siktede «i et tverretatlig møte med kommunen, barnevernet og institusjonen han bodde på».
Ansatte i barnevernet vier sin jobb til å ta vare på de mest sårbare barna i samfunnet vårt. Mange av disse barna kan også være svært farlige. Det så vi i 2014, og nå i helga. Leder i Fellesorganisasjonen, Marianne Solberg, sier at hun frykter at tynn bemanning går ut over sikkerheten til de ansatte. Fellesorganisasjonen organiserer sosialarbeidere. Undertegnede deler denne frykten.
Det fremgår av Lov om barnevern at bemanningen skal være forsvarlig. I tillegg pålegges det å gjennomføre risikovurderinger av fare for at ansatte blir utsatt for vold og trussel om vold etter forskrift om utførelse av arbeid § 23A.

Lene Vågslid (A)

Svar

Lene Vågslid: Dette er en svært tragisk hendelse. Mine tanker går først og fremst til Tamima Nibras Juhars familie, og til hennes venner og kolleger, og til ungdommer hun har jobbet med. Jeg tenker også på sosialarbeidere rundt i landet som gjør et viktig arbeid hver dag. Slike hendelser skal ikke forekomme. Det skal være sikkert og trygt å gå på jobb for ansatte i barnevernet.
Barnevernsloven § 1-7 slår fast at alle tjenester og tiltak skal være forsvarlige.
Dette innebærer at bemanningen må være tilstrekkelig til å sikre trygghet, omsorg og behandling for barna – og samtidig ivareta sikkerheten til ansatte. Hva som kreves, må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle.
Ettervernstiltak er et frivillig tilbud for unge voksne mellom 18 og 25 år som har vært tilknyttet barnevernet. Ettervernet skal bidra til at ungdom med barnevernserfaring får nødvendig hjelp og støtte i overgangsfasen til en selvstendig voksentilværelse. Ungdommenes behov er forskjellige, og mange ulike tiltak kan være aktuelle. Det er derfor ikke lovfestet hva slags type ettervernstiltak som kan gis etter 18 år, og det er ingen spesifikke krav til kvalitet eller godkjenning utover det generelle kravet om at alle ettervernstiltak skal være forsvarlige. Dette gjelder også bruk av hybel som ettervernstiltak, slik som i dette tilfellet.
For kommunale tiltak er det er den enkelte kommune som har ansvaret for å sørge for at tiltaket har nødvendig og forsvarlig bemanning. Ved kjøp av tiltak fra private aktører må forsvarlighetskravet ivaretas gjennom kontraktsinngåelsen og kontraktsoppfølgingen, samtidig som leverandøren har et selvstendig ansvar for å levere forsvarlige tjenester. De ansattes sikkerhet og behov for opplæring, veiledning og nødvendig informasjon er et arbeidsgiveransvar.
Generelt vil jeg opplyse om at barnevernstjenesten og politiet har nasjonale retningslinjer for samhandling. Taushetsplikten setter rammer, men lovverket åpner for deling av opplysninger når det er nødvendig for å forebygge alvorlig skade eller fare. Avvergeplikten går foran taushetsplikten, og både barnevernet og politiet plikter å varsle hverandre ved fare for straffbare handlinger. Regjeringen har for øvrig nedsatt et ekspertutvalg som skal utrede muligheter for informasjonsdeling mellom etater, med mål om bedre tverretatlig samarbeid og informasjonseling på individnivå for å forebygge barne- og ungdomskriminalitet, ekstremisme og mishandling i nære relasjoner.
Jeg legger til grunn at spørsmålet om det er foretatt tilstrekkelige risikovurderinger i denne saken er blant dem som politiet og andre relevante myndigheter vil gå nøye inn i. Videre registrerer jeg at Oslo kommune vil sørge for en full gjennomgang av hva som har skjedd i denne saken. Det er viktig for alle som er berørt av denne tragiske hendelsen, og for å forebygge at noe slikt skjer igjen.