Skriftlig spørsmål fra Alfred Jens Bjørlo (V) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:3110 (2024-2025)
Innlevert: 10.09.2025
Sendt: 10.09.2025
Besvart: 17.09.2025 av landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen

Alfred Jens Bjørlo (V)

Spørsmål

Alfred Jens Bjørlo (V): Finansministeren har nylig lovd å rydde opp i regelverk som forskjellsbehandlar store industribakeri og små handverksbakeri som produserer og sel varene under samme tak når det gjeld sukkeravgift, jmf svar på mitt spørsmål Dokument nr. 15:2877 (2024-2025).
Vil Landbruksministeren sørge for tilsvarande opprydding i regelverk når det gjeld TINE si forskjellsbehandling av muligheten til å bli industrikunde og få innkjøpsprisar som følger av det mellom kjedebakeri og små handverksbakeri som produserer og sel varene under samme tak?

Begrunnelse

Ordlyden i dagens regelverk for å bli industrikunde hos Tine, er at du må oppfylle to krav:
1. Melkeproduktene må brukes til framstilling av annen videreforedlet vare
2. Den videreforedlede varen må videreselges til andre kundegrupper. Kundene det videreselges til kan være andre aktører i Industrimarkedet, eller det Landbruksdirektoratet definerer som Dagligvaremarkedet.

Små handverksbakeri som bruker meierivarer som innsatsvare i framstilling av bakverk oppfyller punkt 1, men fordi dei både produserer og sel under samme tak og gjennom samme AS fell dei utanfor reglane for å reknast som industrikunder, jamfør punkt 2.

Eg og Venstre håper og trur ikkje at intensjonen med regelverket er at store industribakeri, ofte utanlandsk eigd, skal kunne få subsidierte meierivarer, mens lokalt eigde og små håndverksbakeri ikkje får det. Det kan også stillast spørsmål ved korleis det står seg opp mot EØS-/EU-lovgiving å subsidiere ein aktør og ikkje ein annan når dei opererer i same marknad.

Nils Kristen Sandtrøen (A)

Svar

Nils Kristen Sandtrøen: Prisutjevningsordningen for melk har som formål å regulere prisdifferensieringen av melk som råvare til ulike anvendelser, og samtidig gi melkeprodusenter muligheter for å oppnå lik pris for melken uavhengig av melkeanvendelse og lokalisering av produksjonen.
Inntektene i prisutjevningsordningen, i form av avgifter på produkter med lav priselastisitet som drikkemelk og fløte, finansierer tilskudd til produkter med høyere priselastisitet som ost og tørrmelk. Lavere avgifter på melk anvendt til industri er med på ivareta konkurransekraften til norsk melk som råvare benyttet i næringsmiddelindustrien, der importkonkurransen er sterk. Prisutjevningsordningen bidrar til at melkesektoren kan oppnå høyere priser og inntekter enn uten prisdifferensiering av melk som råvare. Ordningen er selvfinansierende, det vil si at avgiftene som innbetales til ordningen finansierer tilskuddene.
Utjevningen mellom ulike anvendelser av melk skjer ved at Landbruksdirektoratet innplasserer melkeanvendelser i ulike prisgrupper, som deles inn etter hvilken type produkt og hvilket marked det omsettes i ( dagligvare og industri).
I forskrift om prisutjevningsordningen for melk, omfatter dagligvare «Marked for innenlands og utenlands salg av melkeprodukter til detaljister, grossister, storhusholdningskunder, skoler, institusjoner og lignende».Industri omfatter «Marked for innenlands og utenlands salg av melkeprodukter til foredlingsindustri for bruk til fremstilling av annen videreforedlet vare».
Definisjonen på industrimarkedet er utdypet i veileder til forskriften, utarbeidet av Landbruksdirektoratet. Vanlig restaurant- og kafédrift faller her inn under dagligvare, sammen med andre storhusholdningskunder. Det gjelder også «små handverksbakeri». Av hensyn til målsettingene i landbrukspolitikken om å benytte mest mulig norsk melk, er det klokt å videreføre definisjonene av markeder i prisutjevningsordningen.