Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Hva er grunnen til at saksbehandlingstiden i saker om erstatning etter ordningen for rettferdsvederlag har økt med seks måneder det siste året, og mener statsråden det er akseptabelt med en saksbehandlingstid på 3 år i disse sakene?

Begrunnelse

Det vises til Dokument nr. 15:2519 (2023-2024) Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til justis- og beredskapsministeren. I sitt svar den 14.08.2024 skriver daværende justis- og beredskapsminister Emilie Mehl:

«Jeg mener det er viktig å holde saksbehandlingstiden så lav som mulig og vil følge med på utviklingen i tiden fremover.»

Dette følger et mønster hvor Statsråder i regjeringen følger nøye med, men gjør lite. For de som søker om rettferdsvederlag har statsråden fulgt nøye med på at situasjonen dramatisk forverrer seg det siste året.
Så sent som i august i fjor var saksbehandlingstiden ca. 2.5 år, nå i løpet av ett år har saksbehandlingstiden altså økt med et halvt år. Til sammenligning er saksbehandlingstiden i søknader om statsborgerskap nesten 1 år mindre, og det til tross for vesentlig økning i antall statsborgerskap.
Justis- og beredskapsdepartementet har ansvaret for etatsstyringen av Statens sivilrettsforvaltning som er sekretariat for Stortingets rettferdsvederlagsutvalg, og følgelig har Justis- og beredskapsdepartementet et overordnet administrativt ansvar for enkelte sider av rettferdsvederlagsordningen.
Det er derfor Justisministeren som har ansvaret for den dramatiske økningen i saksbehandlingstid.

Svar

Astri Aas-Hansen: Jeg takker for spørsmålet og vil legge til at jeg er glad for at det rettes oppmerksomhet mot rettferdsvederlagsordningen.
Etter at Stortinget i vedtak 26. november 2020 anmodet om mer og bedre informasjon om ordningen har antallet søknader økt betydelig. Tidligere kom det normalt inn i underkant av 400 saker årlig, men de siste fire årene har antallet økt til over 500 søknader årlig. I år tyder tallene på en ytterligere økning, da det allerede har kommet inn 510 saker per 1. september 2025. Informasjonstiltakene som Statens sivilrettsforvaltning (SRF) har iverksatt har altså hatt ønsket effekt. Hva gjelder innholdet i tiltakene viser jeg til min forgjenger Emilie Enger Mehls svar til stortingsrepresentanten 14. august 2024.
Det er i utgangspunktet positivt av søknadstallene øker. Samtidig krever det åpenbart mer ressurser fra de forvaltningsorganene som utreder sakene. De fleste sakene sendes til utredning hos en eller flere faginstanser, herunder Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, før sekretariatet i SRF skriver sin innstilling og utvalget tilslutt treffer endelig vedtak. Selv om Justis- og beredskapsdepartementet har et overordnet ansvar for ordningen er behandlingen av søknadene helt avhengig av at også de enkelte faginstansene har en tilfredsstillende ressurssituasjon.
Jeg vil videre påpeke at den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for rettferds-vederlagssaker ikke er tre år, slik representanten viser til. Saksbehandlingstiden økte med ca. tre måneder i fjor, fra en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på 22,8 måneder i 2023 til 25,6 måneder i 2024. Tall fra andre tertial i år viser at gjennomsnittlig saksbehandlingstid per 1. september 2025 er 25,7 måneder. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid er med andre ord den samme som i fjor. Jeg er imidlertid kjent med at saksbehandlingstiden i sakstyper som omhandler barnevernet har økt betydelig, og at det i disse sakene nå antydes en saksbehandlingstid på tre år på nettsidene til SRF. Jeg er enig i at tre års saksbehandlingstid ikke er tilfredsstillende. Den lange saksbehandlingstiden i disse sakstypene skyldes at ressurssituasjonen på rettferdsvederlagsfeltet i Barne- ungdoms- og familiedirektoratet har vært krevende. Dette ble det redegjort for i årsrapporten for 2024, som ble behandlet av Stortinget i mai i år. Det er imidlertid grunn til å tro at saksbehandlingskapasiteten hos direktoratet vil bli bedre fremover, blant annet på grunn av flere nyansettelser.
Behandlingen av en del rettferdsvederlagssaker er svært ressurskrevende. Mange saker inneholder store mengder dokumenter. Ofte skal et helt liv dokumenteres. Når de fleste sakene i tillegg må innom flere instanser tilsier dette at vi må tåle noe lenger saksbehandlingstid i rettferdsvederlagssaker enn på en del andre forvaltningsområder. Målsetningen er at faginstansene ikke skal bruke mer enn 12 måneder på å utrede saken. I Utdanningsdirektoratet var gjennomsnittlig saksbehandlingstid i overkant av 12 måneder i 2024, mot 11 måneder i 2023, mens Helsedirektoratet hadde en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på om lag 22 måneder i 2024, mot 28 måneder i 2023. Helsedirektoratet fikk imidlertid tilført ekstra ressurser i 2024, slik at restansene ved årsskiftet var nedarbeidet til kun ti saker, som alle var innkommet i 2024.
Det økte tilfanget av saker vil kreve innsats på flere plan fremover. Utviklingen i saksbehandlingstid vil i tillegg til å avhenge av en god ressurssituasjon i faginstansene, også avhenge av en god og effektiv overgang til nytt rettferdsvederlagsutvalg, da sittende utvalgs virketid går ut 31. desember 2025. Utvalget består av leder, nestleder, og to medlemmer som er Stortingsrepresentanter. Departementet arbeider med å få på plass et nytt utvalg så tidlig som mulig slik at det kan gis god opplæring av sittende utvalg. Dette vil sikre en effektiv overgang til nytt utvalg fra 1. januar 2026. Når nytt utvalg er på plass vil det være naturlig å se på hvilke muligheter som finnes for å få til ytterligere effektivisering av saksbehandlingen.