Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:3144 (2024-2025)
Innlevert: 17.09.2025
Sendt: 18.09.2025
Besvart: 25.09.2025 av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen

Lars Haltbrekken (SV): Hvordan vil klima- og miljøminister sørge for å sikre økt kontroll med varestrømmen fra aktører som Temu og andre nettplattformer før EU har innført krav om en håndteringsavgift i det indre markedet?
Direkteimport med ultrafast fashion og andre lavprisvarer fra nettplattformer som Temu, Shein og Wish har blitt svært populært i Norge. Ifølge PostNord er Norge er størst i Norden med nesten dobbelt så stor Temu-andel som svenskene. Virke har estimert et daglig volum på 31 000 pakker med varer fra Temu alene til norske postkasser. Flere av disse plattformene er imidlertid kritisert for å selge varer som ikke er i tråd med norsk produktregelverk, og inneholder ulovlig høye nivåer av miljøgifter. I en nordisk undersøkelse av netthandelplattformer i og utenfor EU/EØS kom det fram at 71% av de kontrollerte produktene var solgt i strid med regelverket.
EU-kommisjonen anbefalte i februar en håndteringsavgift på for direkteimport fra utenfor regionen. Håndteringsavgiften er ventet å behandles med EUs tollreform, tidligst i mars 2028. Flere medlemsland er imidlertid utålmodige og vil innføre en avgift for økt kontroll av varestrømmen raskere. Romanias regjering har varslet en avgift allerede fra november 2025.

Andreas Bjelland Eriksen: De siste årene har det skjedd en økning i importen av lavkostnadsvarer fra tredjeland som kjøpes via nett og fraktes direkte til forbrukere i Europa. Den økte netthandelen medfører flere utfordringer for forbrukere, næringsliv og miljø. Dette berører mange ulike sektorer, myndigheter og regelverk. Blant annet har undersøkelser vist at flere av de kontrollerte produktene inneholder stoffer i strid med kjemikalieregelverket.
Noe av det viktigste vi gjør for tryggere og mer bærekraftige produkter er å stille krav til produktene og styrke kontrollen med disse kravene. Som klima- og miljøminister har jeg bedt Miljødirektoratet utføre flere kontroller med produkter fra netthandelsaktører som Temu og Shein. Miljødirektoratet kontrollerer at varer som selges på det norske markedet overholder det regelverket de forvalter. De kjøper inn produkter fra nettbutikker og nettplattformer i Norge, EU og utenfor EU, og får disse testet. Direktoratet samarbeider også med europeiske tilsynsmyndigheter for å kontrollere global netthandel. Tolletaten vil også styrke bemanningen på kontrollen av varestrømmen post- og kurer, en varestrøm hvor også varer fra Temu og andre nettplattformer inngår.
Samordningspunktet for markedstilsyn (SLO) koordinerer markedstilsyn på etatsnivå og leder et tilsynsnettverk som består av 16 tilsynsmyndigheter og Tolletaten. Samordningspunktet tilrettelegger for gjennomføringen av markedstilsyn både nasjonalt og på EU-nivå, og bidrar til at Norge er rustet i møte med nye utfordringer på tilsynsområdet. SLO har i samarbeid med nettverket utarbeidet en nasjonal strategi for markedstilsyn hvor arbeidet med grenseoverskridende netthandel trekkes frem som et prioritert område.
Utfordringene knyttet til økt netthandel står også høyt på agendaen i EU. EU-kommisjonen la 5. februar i år fram en meddelelse med tiltak for å sikre trygg og bærekraftig netthandel. Meddelelsen skal legge grunnlag for et tett samarbeid mellom relevante myndigheter, blant annet gjennom forsterket håndheving av eksisterende EU-regelverk. Jeg har tatt initiativ til tettere samarbeid mellom de nordiske landene, og mellom Norden og EU. Samtidig skal vi også sørge for et tett samarbeid om mulige tiltak nasjonalt, på tvers av de mange departementene som denne tematikken berører. Utfordringene vi står overfor krever en samlet og målrettet innsats.
EU-kommisjonen fremmet i 2023 et forslag om en større tollreform. Som et tillegg til det opprinnelige forslaget, ble det i februar 2025 foreslått å innføre et såkalt behandlingsgebyr («a union handling fee») på lavverdivarer fra tredjeland for å dekke økte kostnader til kontroll og risikoanalyser. Tollreformen, herunder behandlingsgebyret, er ikke vedtatt i EU. I juni 2025 vedtok Rådet for Den europeiske union et forhandlingsmandat for forhandlinger med Europaparlamentet om tollreformen. Den nærmere innretningen av et eventuelt behandlingsgebyr er ikke endelig avklart. Finansdepartementet følger med på utviklingen i EU når det gjelder tiltak i den foreslåtte tollreformen.