Spørsmål

Helge André Njåstad (FrP): Hvilken holdning har statsråden til å samle stortingsvalg og kommunevalg til samme år?

Begrunnelse

Gjennomføring av valg hvert fjerde år fremfor hvert andre år vil bidra til en mer effektiv valgordning og kan også bidra til å øke valgdeltakelsen. Både kostnadsmessig, men også fordelen av at partiene kan vise frem helheten i sin politikk på alle nivå er en gjevinst med å tenke nytt.

Svar

Bjørnar Skjæran: Stortinget vedtok i juni 2023 en ny valglov som viderefører ordningen med adskilte tidspunkter for valg til Stortinget og valg til fylkesting og kommunestyrer. Lovarbeidet bygger på Valglovutvalgets utredning i NOU 2020: 6 Frie og hemmelige valg – ny valglov. Et stort flertall i utvalget mente at felles valgdag for alle valg var problematisk med tanke på velgernes totale politiske engasjement, involvering og opplevelse av å ha innflytelse på politikken. Utvalgets flertall pekte også på det da ville være en fare for at rikspolitikken i enda større grad ville dominere mediebildet og debatten.
Når mitt departement la frem forslag til ny valglov i Prop. 45 L (2022-2023), ble vurderingene til Valglovutvalget støttet. Departementet trakk også frem hensynet til de yngste velgerne. Med felles valgdag for lokale og nasjonale valg, vil det være enkelte førstegangsvelgere som vil være nærmere 22 år før de får stemme ved valg for første gang. I tillegg trekker departementet frem at det vil bli vanskeligere for kommunene å opprettholde kompetansen på valggjennomføring dersom valg holdes hvert fjerde år.
Jeg mener at dette spørsmålet er grundig utredet og at den løsningen Stortinget nylig har vedtatt fungerer godt.