Skriftlig spørsmål fra Marian Hussein (SV) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:3201 (2024-2025)
Innlevert: 26.09.2025
Sendt: 26.09.2025
Besvart: 08.10.2025 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Marian Hussein (SV)

Spørsmål

Marian Hussein (SV): En tilsynsrapport fra Statsforvalteren har avdekket ulovlig bruk av tvang ved Sørlandet sykehus.
Hva vil helseministeren gjøre for å rydde opp i forholdet, og vil helseministeren sørge for at vi får et helhetlig lovverk omkring begrensing av bruk av tvang i helse- og omsorgstjenesten, og følge det opp med forskrifter, retningslinjer og andre tiltak som gjør at vi unngår at folk med utviklingshemming blir utsatt for tvangsinngrep, ivaretar deres menneskerettigheter, og at en faktisk vurderer beslutningskompetanse ordentlig?

Begrunnelse

En tilsynsrapport fra Statsforvalteren har avdekket ulovlig bruk av tvang ved gynekologisk avdeling på Sørlandet sykehus. Samtykke fra verge eller pårørende ble brukt i strid med loven i flere tilfeller. Norge har over tid også fått internasjonal kritikk over tid, blant annet fra CRPD-komiteen, for at man ikke gjør nok for å sikre mennesker med utviklingshemming sin rett til selvbestemmelse, og hindre at de blir utsatt for ulovlig tvang eller inngrep de ikke har samtykket til. Oppfølgingen av NOU 2019: 14 "Tvangsbegrensningsloven - Forslag til felles regler om tvang og inngrep uten samtykke i helse- og omsorgstjenesten" har så langt vært stykkevis og delt. Det er tydelig behov for et helhetlig lovverk omkring begrensing av bruk av tvang i helse- og omsorgstjenesten. Det må også følges opp med forskrifter, retningslinjer og andre tiltak som gjør at vi unngår at folk med utviklingshemming blir utsatt for tvangsinngrep, ivaretar deres menneskerettigheter, og at en faktisk vurderer beslutningskompetanse ordentlig.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Jeg ser alvorlig på det som er kommet fram i rapporten fra statsforvalterens tilsyn ved Sørlandet sykehus.
Mennesker med utviklingshemning har, som alle andre, rett til å få nødvendig helsehjelp. De har også samme rett til å bestemme om de ønsker å motta tilbudt helsehjelp som resten av befolkningen. Jeg mener at dette allerede går tydelig fram av pasient- og brukerrettighetsloven.
Videre fremgår det av regelverket at det skal vurderes om pasienten har rett til å samtykke til den aktuelle helsehjelpen (har samtykkekompetanse). Det går også tydelig fram av regelverket når det er adgang til å gi helsehjelp til pasienter som mangler samtykkekompetanse og hvilke formkrav som da gjelder.
Helsehjelp kan som hovedregel bare gis med pasientens samtykke. For at samtykket skal være gyldig, må pasienten ha fått nødvendig informasjon om helsetilstanden sin og innholdet i helsehjelpen.
Når pasienten er over 18 år, men mangler samtykkekompetanse, kan helsepersonell beslutte å gi helsehjelp som innebærer et alvorlig inngrep når det er i pasientens interesse og det er sannsynlig at pasienten ville ha gitt tillatelse til hjelpen. Dersom lovens vilkår er oppfylt, kan helsepersonell også treffe vedtak om å gi helsehjelp som pasienten motsetter seg.
Det er gitt særlige regler om adgang til å samtykke til helsehjelp på vegne av barn under 16 år og ungdommer mellom 16 og 18 år som mangler samtykkekompetanse.
Sørlandet sykehus har som alle andre plikt til å følge regelverket. Jeg forutsetter derfor at sykehuset selv rydder opp i de forholdene statsforvalteren har pekt på. Jeg har også bedt om tilbakemelding fra alle de regionale helseforetakene om hvilke rutiner sykehusene har for å unngå brudd på regelverket i slike saker.
Vi har fulgt opp flere av forslagene fra Tvangslovutvalget. Stortinget sluttet seg blant annet til forslaget om å tydeliggjøre at beslutningskompetansen (i dag samtykkekompetansen) kan falle bort når pasienten ikke er i stand til å forstå hva den aktuelle beslutningen gjelder og konsekvensene av beslutningen. Stortinget sluttet seg også til forslaget om å oppheve kravet om at den manglende forståelsen må skyldes sykdom. Endringen bidrar til å unngå diskriminering med grunnlag i nedsatt funksjonsevne ved at oppmerksomheten flyttes fra diagnose til pasientens faktiske forutsetninger for å ta stilling til det aktuelle spørsmålet.
Stortinget sluttet seg videre til forslaget om å presisere kontrollkommisjonens kompetanse ved klage på vedtak om å ikke etablere eller om opphør av tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern. Stortinget sluttet seg dessuten til forslaget som også fulgte opp en anbefaling fra Sivilombudet, om å tydeliggjøre at alle vilkår for tvangsbruk må være oppfylt hele tiden mens et tvangsvedtak gjennomføres.
Det er lagt opp til at det skal gjennomføres et grundig informasjonsarbeid før endringene trer i kraft 1. juni 2026.
Det går fram av Prop. 31 L (2024-2025) at departementet vil arbeide videre med oppfølging av Tvangslovutvalgets utredning.