Skriftlig spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) til energiministeren

Spørsmål

Lars Haltbrekken (SV): Kan statsråden skaffe oversikt over hvor stor mengde spillvarme som går til spille fra datasentre som er i drift og planlegges i Norge, samt hvor stor mengde spillvarme som utnyttes fra de som er i drift og hvor stor mengde som planlegges utnyttet fra de som planlegges?

Svar

Terje Aasland: Mye av strømmen som brukes i datasentre blir til varmeenergi. Hvor stor andel av denne varmen som er anvendbar er avhengig bl.a. av temperaturnivå, som henger sammen med tekniske forhold slik som type kjøleteknologi i datasenteret.

Departementet har i dag ingen samlet oversikt over hvor stor overskuddsvarme som utnyttes fra datasenterindustrien og hvor mye som går til spille. Samtidig vil jeg understreke at regjeringen arbeider målrettet for økt utnyttelse av overskuddsvarmen. Det er i de senere årene gjennomført flere konkrete grep som bidrar til dette.

Regjeringen har sørget for at datasenternæringen nå er blitt særskilt regulert for første gang, gjennom ny lov om elektronisk kommunikasjon og datasenterforskriften som trådte i kraft 1. januar 2025. Det nye regelverket stiller krav til datasenteroperatører om å registrere seg hos Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. Blant annet skal datasenteroperatører registrere navn, adresse, den fysiske plasseringen av datasentret og detaljer knyttet til datasenteroperatørens rettslige status, i tillegg til å beskrive hvilken type tjenester som tilbys i datasentret.

I regjeringens datasenterstrategi er et hovedmål at datasenternæringen i Norge skal være bærekraftig og skal ha et lavt klima- og miljøfotavtrykk, og at utviklingen av næringen blant annet skal styres av prinsippet om at datasentre i Norge må utnytte de reelle mulighetene for gjenvinning av energi og gjenbruk av overskuddsvarme fra virksomhetene deres.

I tråd med de statlige planretningslinjene for klima og energi som trådte i kraft desember 2024 skal kommunene ha oversikt over muligheten for forsyning av overskuddsvarme og legge til rette for utnyttelse av overskuddsvarme. Videre stiller forskrift om energikartlegging krav til at alle foretak med årlig gjennomsnittlig energibruk på minst 2,5 GWh skal gjennomføre regelmessige energikartlegginger, som blant annet skal identifisere muligheter for utnyttelse av overskuddsvarme. Første kartlegging skal gjennomføres innen 1. oktober 2026. NVE arbeider også med utvikling av et varmekart for å bedre kunne synliggjøre overskuddsvarme fra blant annet datasentre til potensielle nye virksomheter. Etter hvert som flere datasentre registrerer seg og gjennomfører energikartlegginger, vil kunnskapsgrunnlaget om energibruk og muligheter for utnyttelse av overskuddsvarme fra datasentre bli bedre.

Nye krav til kost-nytteanalyse for å utnytte overskuddsvarme for aktører som bygger eller oppgraderer anlegg med høyt energibehov trådte i kraft 1. april i år. Kravene omfatter blant annet oppføring av datasentre med over 2 MW tilført elektrisk effekt. I september sendte departementet ut et høringsforslag om endringer i energiloven som skjerper kravene til utnyttelse av overskuddsvarme, blant annet for datasentre. Departementet foreslår at tiltakshavere som en hovedregel ikke kan bygge eller oppgradere anlegg uten at overskuddsvarmen utnyttes, dersom analysen viser positiv kost-nytte. I tillegg foreslår departementet å senke effektgrensene for hvilke anlegg som blir omfattet av reglene. For datasentre foreslår regjeringen å senke grensen fra 2 MW til 1 MW. Plikten til å gjennomføre kost-nytteanalyse ved omfattende oppgradering foreslås utvidet til å inkludere datasentre.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) til energiministeren

Spørsmål

Svar