Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:10 (2025-2026)
Innlevert: 02.10.2025
Sendt: 11.10.2025
Besvart: 20.10.2025 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Hva vil statsråden gjøre for å sikre at Statens helsetilsyn ikke gir autorisasjon til leger som er fratatt autorisasjonen i andre nordiske og europeiske land, og at bekymringsmeldinger følges opp på et forsvarlig vis, og at vi kan opprettholde tilliten til helsemyndighetene i dette spørsmålet?

Begrunnelse

VG skriver i en artikkel 2. oktober om minst 23 leger som fortsatt kan jobbe som lege i Norge, til tross for at de er fratatt sin autorisasjon i andre land. Artikkelen avdekker at Statens Helsetilsyn har blitt varslet fortløpende om de omtalte legene, uten at det har fått som konsekvens at de ikke lengre kan drive pasientbehandling i Norge. Dette er leger som har blitt fratatt autorisasjonen i andre land i Europa blant annet på grunn av narkotikabesittelse, ødeleggelse av politibil, knivstikking, økonomisk kriminalitet og utskriving av store mengder narkotiske stoffer til seg selv og nærstående. Først etter at VG oversendte navn på disse legene, ble det tatt grep i Helsetilsynet. Det framstår for meg som at Statens Helsetilsyn ikke har tatt vurdering av autorisasjon av utenlandske leger og oppfølgning av varsler på stort nok alvor. Det utgjør en reell fare for pasienters sikkerhet. Jeg frykter også at slike saker kan sette tilliten til helsemyndighetene i Norge i fare.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: IMI (Internal Market Information System) er et varslingssystem for utveksling av informasjon mellom myndigheter innenfor EU/EØS. Varslingsmekanismen innebærer at land gjensidig varsler hverandre i situasjoner hvor helsepersonell av ulike årsaker har fått begrenset eller mistet sin autorisasjon eller lisens, enten av tilsynsmyndigheter eller domstol.
Statens helsetilsyn er ansvarlig myndighet i Norge for mottak og sending av varsler i IMI-systemet når det gjelder helseyrkene. Når Helsetilsynet mottar meldinger fra andre land om helsepersonell som har fått begrenset eller mistet sin autorisasjon, kontrolleres meldingene opp mot det norske helsepersonellregisteret. Ved funn skal det åpnes tilsynssak. Som følge av blant annet personvernhensyn, fremgår det ikke av varslene i IMI hva som er grunnen til at vedkommende har mistet autorisasjonen. Årsaken til utsending av varsel må dermed etterspørres av den som mottar varselet.
Det er Helsedirektoratet som gir autorisasjon til helsepersonell og som er ansvarlig for å undersøke om det foreligger varsler om personer som søker om godkjenning som helsepersonell i Norge. Det er et generelt vilkår for norsk autorisasjon at det ikke foreligger forhold som gjør søkeren uegnet for yrket. I likhet med Helsetilsynet, har Helsedirektoratet tilgang til IMI.
Det må også understrekes at norske arbeidsgivere har et selvstendig ansvar for å undersøke om personell som ansettes for å yte helsehjelp har de kvalifikasjoner og den kompetanse som kreves for stillingen. I dette inngår å sjekke at tidligere og nåværende arbeidsforhold er dokumentert og attestert på en betryggende måte, og å innhente referanser fra tidligere arbeidsgivere. Dette gjelder uavhengig av søkerens status i IMI-systemet.
Hvis det etter at autorisasjonen er tildelt, viser seg å foreligge forhold som gjør at helsepersonellet er uegnet til forsvarlig yrkesutøvelse, kan autorisasjonen tilbakekalles. Statens helsetilsyn kan kalle tilbake autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning dersom innehaveren er uegnet til å utøve sitt yrke forsvarlig på grunn av alvorlig sinnslidelse, psykisk eller fysisk svekkelse, langt fravær fra yrket, bruk av alkohol, narkotika eller midler med lignende virkning, vesentlig mangel på faglig innsikt, uforsvarlig virksomhet, vesentlige pliktbrudd etter denne lov eller bestemmelser gitt i medhold av den, eller på grunn av atferd som anses uforenlig med yrkesutøvelsen. Videre kan autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning gitt på grunnlag av tilsvarende godkjenning i et annet land, kalles tilbake dersom godkjenningen i dette landet mister sin gyldighet.
Statens helsetilsyn kan altså kalle tilbake norsk autorisasjon som følge av opplysninger om at vedkommende helsepersonell har mistet autorisasjon i et annet land. Det er likevel ingen automatikk i at autorisasjonen også tilbakekalles i Norge. Det er viktig å understreke at IMI er et varslingssystem og at det enkelte land selv må vurdere autorisasjonen til det enkelte helsepersonell ut fra sin nasjonale lovgivning. For Norges del vil vurderingen være om vedkommende (fortsatt) er egnet til å utøve det aktuelle yrket. Flere av de forholdene som representanten Toppe nevner, som for eksempel alvorlige straffbare forhold og rusmiddelmisbruk, vil i utgangspunktet være grunnlag for tap av autorisasjon i Norge.
Saken VG har avdekket sammen med europeiske medier i prosjektet «Bad Practice» er en alvorlig sak som jeg følger opp både nasjonalt og internasjonalt. Helsetilsynet har i etterkant iverksatt flere strakstiltak for rydde opp, herunder har de nedsatt en egen hurtigarbeidende arbeidsgruppe med eksterne deltakere som skal se nærmere på håndteringen, og hvilke endringer i rutiner og systemer de må gjøre for å hindre at dette skjer igjen.
Jeg har bedt Helsetilsynet om en fullstendig redegjørelse om hva som har gått galt, om og på hvilken måte dette har utfordret pasientsikkerheten, hvordan det kunne vært unngått og hva tilsynet vil gjøre for å sikre at ikke samme feil skjer igjen. Helsetilsynet har fått frist til 31. oktober. Jeg vil følge opp tiltakene som kommer fra den hurtigarbeidende arbeidsgruppen som er nedsatt av Helsetilsynet, blant annet gjennom å justere instruksen og tildelingsbrevet til tilsynet. Dersom arbeidsgruppen vurderer at det er behov for endringer i regelverk, rutiner eller praksis, vil dette arbeidet få høy prioritet i departementet.

Denne saken viser også at det er behov for bedre samarbeid på tvers av landegrensene for å unngå at helsepersonell som mister autorisasjon i ett land kan reise til et annet land og fortsette der. Som ledd i oppfølgingen av en revisjon av det europeiske IMI-systemet av European Court of Auditors (EUs riksrevisjon) i oktober 2024, og i lys av de mange mediessakene i hele Europa, har Europakommisjonen igangsatt konkrete tiltak innenfor dagens regelverk for å bedre bruken av IMI-systemet. Det er stor variasjon i bruken av IMI-systemet i de europeiske landene og Europakommisjonen utarbeider nå retningslinjer for bruk av IMI-systemet. Disse vil bli sendt på høring og planlegges ferdigstilt innen utgangen av året. Europakommisjonen arbeider også med tekniske løsninger som skal forenkle bruken av IMI-systemet og skal gjennomføre opplæring i bruk av varselsystemet i november og desember.

Jeg støtter opp om de pågående initiativene Europakommisjonen har tatt, men vil på bakgrunn av våre erfaringer med IMI-systemet og gjennomgangen vi får fra Helsetilsynet ta initiativ til samarbeid og dialog med nordiske og europeiske land om ytterligere felles tiltak vi kan igangsette for å bedre ivareta pasientsikkerheten på tvers av landegrensene.