Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til energiministeren

Dokument nr. 15:18 (2025-2026)
Innlevert: 02.10.2025
Sendt: 13.10.2025
Besvart: 20.10.2025 av energiminister Terje Aasland

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Statsråden skrev nylig under på et felles brev til EUs energikommissær Dan Jørgensen sammen med de nordiske energiministrene. I brevet fremheves viktigheten av rimelig energi og behovet for et helhetlig kraftsystem som kan sikre lavere totale kostnader for forbruker.
Kan statsråden forklare hvorfor NVE og andre instanser med ansvar for samfunnets beste mangler kapasitet til å vurdere systemkostnadene til ulike energikilder – og ikke bare produksjonskostnadene, og om statsråden mener det er tilfredsstillende med slik usikkerhet?

Begrunnelse

Etter hvert som det nordiske kraftsystemet har gjennomgått fundamentale endringer de siste tiårene, har oppmerksomheten økt rundt de voksende systemkostnadene. Disse inkluderer blant annet et større behov for balansekraft når andelen variabel produksjon fra sol og vind øker. Også behovet for nettutbygging er en betydelig kostnadsdriver – noe som kommer tydelig frem i Pareto Securities sitt kostnadsanslag for utbygging av 40 TWh fornybar kraft i Norge. Nå er disse utfordringene løftet helt opp til EUs energikommissær, av statsråden sammen med de nordiske energiministrene. Det er derfor interessant å høre hvorfor statsråden uttrykker bekymring for de økte totale kostnadene i det nordiske energisystemet, mens dette i liten grad gjenspeiles i den norske energidebatten, og hvor samtidig viktige norske instanser ikke innehar kapasitet til å prioritere disse høyt aktuelle spørsmålene.
I et svar videreformidlet fra Professor Jonas Nøland til meg utfordrer Nøland NVE på om de jobber med metoder for å få bedre oversikt og forståelse over systemkostnadene. NVE svarte følgende nå nylig:

"Det er interessant å se på måter å bedre kvantifisere systemkostnader i teknologsammenheng. Samtidig er det ressurskrevende, og ikke noe vi har anledning til å prioritere nå."

Alle den tid systemkostnadene ser ut til å bli 20x høyere i år enn de var i 2020, så er det særdeles interessant å finne ut hvorfor statsråden og regjeringen ikke er mer på ballen for å få mer informasjon og bedre prognostisering.
KILDER/UNDERLAG:
[1] https://e24.no/energi-og-klima/i/LlkBR9/pareto-om-kraft-forslag-kan-kreve-420-mrd-i-investeringer
[2] https://www.regjeringen.no/contentassets/1b0a0dcab54b41bdabb243adbcdc4ace/final-common-positions-fi-no-se.pdf

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Statnett som systemansvarlig skal sammen med de andre systemansvarlige nettselskapene i Norden sørge for at det til enhver tid er balanse i det nordiske kraftsystemet. Systemdriftskostnadene til Statnett er kostnadene forbundet med å sikre tilstrekkelig med reguleringsevne, samt kostnadene knyttet til å håndtere flaskehalser i nettet. Systemdriftskostnadene har økt mye de siste årene, særlig siden 2022. Både økt behov for reserver og at reservene er blitt dyrere er hovedårsakene til de økte kostnadene. Dette er en utvikling vi også har sett i de øvrige nordiske landene.
Vi har lenge pekt på at utviklingen og omstillingen i energibruk og produksjon vil kreve mer av kraftsystemet framover, men også mer av energimyndighetene. Derfor har regjeringen styrket analysekapasiteten til NVE gjennom bevilgninger i statsbudsjettet og gjennom føringer i NVEs tildelingsbrev. De siste årene har NVE utført et betydelig arbeid for å utvikle både modellverktøy og analysekapasitet, for å kunne møte et kraftsystem som gjennomgår store endringer. De fulle kostnadene for kraftsystemet, fordelt på hver enkelt teknologi, er krevende å kvantifisere i enkle tall siden virkningene vil avhenge av område, hva som finnes av annen produksjonsteknologi, overføringskapasitet og tilgang på fleksibilitetsressurser. NVEs har derfor som et første steg beregnet verdifaktor, som er et anslag på hvilken kraftpris de ulike kraftteknologiene oppnår, som er supplement til LCOE (energikostnad over levetiden).
Reguleringsmyndigheten for energi (RME) følger opp og har oversikten over systemdriftskostnadene i det norske kraftsystemet. De har løpende oppfølging av systemansvarlig knyttet til forhold som påvirker systemdriftskostnadene til systemansvarlig, herunder utvikling og forbedring av systemene for systemdriften, anskaffelse av reserver, tiltak som kan bedre likviditeten i reservemarkedene, prosedyrer for fastsettelse av overføringskapasitet i nettet, mv. RME vil fortsette å følge opp disse forholdene tett i tiden fremover.