Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:34 (2025-2026)
Innlevert: 03.10.2025
Sendt: 13.10.2025
Besvart: 20.10.2025 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Hvordan vil helseministeren sørge for at nye medikamenter for Pompes sykdom kan bli vurdert (og innført), også slik at den forskjellsbehandlingen som eksisterer i dag hvor fire pasienter mottar behandling, men 3 pasientene står uten behandling, opphører?

Begrunnelse

Det har den senere tid vært oppslag om en pasient (https://www.nrk.no/norge/musklene-forsvinner-_-nektes-behandling-1.17541932), som har Pompes sykdom, men som nektes behandling av sykehuset, fordi beslutningsforum har sagt nei.
Pompes sykdom er sjelden arvelig nevromuskulær sykdom som kjennetegnes av gradvis svekkelse i muskulatur. Forløpet av sykdommen er relativt langsom, men vil på sikt føre til at personer som får diagnosen havner i rullestol, etter hvert trenger pustestøtte, eventuelt respirator, og ender som pleiepasienter.
Det er i underkant av ti pasienter i Norge i dag som har Pompes sykdom . Fire av de får etter sigende behandling, fordi de fikk diagnosen før 2019, da finansieringsansvaret ble flyttet til helseforetakene. De resterende ca. tre pasienter, som fikk diagnosen etter 2019, mottar ikke behandling.
Sykdommen behandles med det som kalles enzymerstatningsterapi , og det finnes tre medikamenter som gis i andre deler av verden, herunder Sverige og Danmark.
Myozyme- førstegenerasjonsbehandling for Pompes sykdom, som kom på markedet i år 2006, er ikke helseøkonomisk vurdert. Dette er medikamentet som de fire som fikk diagnosen før 2019, mottar.
Nexiadyme og Pombiliti, som har vist bedre resultater, vurderes helseøkonomisk, og skal angivelig vurderes etter (og sammenliknes med) førstegenrasjonsmedikamentet. Men, siden dette medikamentet ikke er vurdert helseøkonomisk, er det slik vi forstår det ikke mulig helseøkonomisk å sammenlikne disse medikamentene.
Legemiddelfirmaene har også gitt utrykk for at det er uetisk å sammenlikne med «best supportive care». Best supportive care for pasienter med Pompes sykdom er fysioterapi, som hverken forsinker utviklingen eller stopper utviklingen av sykdommen. Dette i motsetning til enzymerstatterterapi, hvor Pombiliti, synes å ha best resultater.
Dette betyr slik FRP har forstått det, at det ikke vil kunne bli innført nye medikamenter for Pompes sykdom i Norge, fordi man ikke har et adekvat sammenlikningsgrunnlag. Man står således i en catch 22 situasjon.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Som representant Hoksrud kjenner til, har Stortinget sluttet seg til prinsippene for prioritering i helse- og omsorgstjenesten, senest ved behandling av Meld. St. 21 (2024-2025) Helse for alle – rettferdig prioritering i vår felles helsetjeneste. Det innebærer at nye metoder, herunder legemidler, skal vurderes etter kriteriene nytte, ressursbruk og alvorlighet. Disse kriteriene skal anvendes likt på tvers av pasientgrupper og sykdommer, og skal bidra til rettferdig og likeverdig tilgang til helsetjenester.

Pompes sykdom er en sjelden, arvelig nevromuskulær tilstand som kan gi alvorlig funksjonsnedsettelse. Tilstanden kan forekomme i to former - hos nyfødte og små barn og
tidlig i voksenlivet. Det er viktig å understreke at de to formene for Pompes sykdom skiller seg fra hverandre, både når det gjelder hvor mange gode leveår som går tapt og forventet nytte av behandling. Disse faktorene er avgjørende i prioriteringssystemet.

Myozyme, Nexiadyme og Pombiliti er legemidler til behandling av Pompes sykdom. Myozyme har vært brukt i Norge siden 2006, finansiert av blåreseptordningen. Finansieringsansvaret for legemiddelet ble i 2019 overført fra folketrygden til de regionale helseforetakene. Bruk av legemiddelet i spesialisthelsetjenesten skal derfor vurderes gjennom systemet for Nye metoder, som vurderer om prinsippene for prioritering - som Stortinget har besluttet skal legges til grunn for tilbudet i spesialisthelsetjenesten – er oppylt. Saken har vært til vurdering siden 2022, og metoden ble besluttet ikke innført i 2024 fordi leverandøren ikke har levert dokumentasjonen som er nødvendig for å gjennomføre metodevurderingen. De regionale fagdirektørene fastslår samtidig at det fortsatt kan innvilges enkeltpasientunntak for pasienter med den infantile formen av Pompes sykdom. Nexviadyme, som har samme leverandør som Myozyme, har vært til vurdering, og Beslutningsforum konkluderte mars 2024 at metoden ikke skal innføres. I begrunnelsen vises det til at prisen på behandlingen er svært høy og ikke står i et rimelig forhold til forventet nytte av behandlingen. Heller ikke i denne saken har leverandøren levert dokumentasjon som gjør det mulig å beregne kostnad-nytteverdien. For Pombiliti, som leveres av en annen aktør, har leverandøren anmodet om en ny vurdering av legemiddelet og saken er planlagt behandlet i Bestillerforum 17. november 2025. Firma har også blitt oppfordret til å sende inn dokumentasjon gjennom det nordiske samarbeidet JNHB (Joint Nordic HTA-Bodies) for en felles nordisk kostnad-nytte vurdering.

Systemet for Nye metoder skal sikre at alle legemidler vurderes på en kunnskapsbasert og rettferdig måte. I helsetjenesten følger vi prinsippet om at påbegynt behandling ikke avsluttes dersom det fortsatt foreligger medisinsk indikasjon. Dette innebærer at enkelte pasienter kan fortsette behandling som ble startet før beslutninger i systemet for Nye metoder, selv om metoden senere er vurdert og ikke innført. Jeg har forståelse for at det oppleves urimelig at noen pasienter får behandling mens andre ikke gjør det. Sakene over viser viktigheten av at leverandørene sender inn dokumentasjonen som er nødvendig for å få sine produkter vurdert etter vedtatte prioriteringskriterier og for at metodevurderingene skal kunne gjennomføres så raskt som mulig.