Skriftlig spørsmål fra Kristian August Eilertsen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:106 (2025-2026)
Innlevert: 13.10.2025
Sendt: 14.10.2025
Besvart: 22.10.2025 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Kristian August Eilertsen (FrP)

Spørsmål

Kristian August Eilertsen (FrP): Kan statsråden redegjøre for hvilke konkrete tiltak som er iverksatt og planlegges for å stanse legeflukten fra norske sykehus, herunder hvordan godkjenningen av leger utdannet i Danmark kan forenkles og fremskyndes, samt reduksjon av tidstyver og uheldige vaktordninger, bedre muligheter for fagutvikling og mer forutsigbare arbeidsvilkår?

Begrunnelse

De siste årene har mange sykehusleger sluttet, både erfarne overleger og yngre leger tidlig i karrieren som omtalt av TV2. Tillitsvalgte over hele landet beskriver høyt arbeidspress, lite fleksibilitet, mye administrasjon og krevende vakter. Dette svekker rekruttering, øker belastningen på dem som blir igjen og kan gå ut over pasientsikkerhet og ventetider.
For å beholde og rekruttere leger trengs målrettede tiltak som fjerner unødig rapportering, styrker fag- og kompetanseløp, sikrer bedre bemanning og mer forutsigbare vakter.
I tillegg bør autorisasjons- og spesialistløp for leger utdannet i Danmark gjøres enklere og raskere, slik at kvalifisert arbeidskraft kan tas i bruk uten unødige forsinkelser.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Jeg tar signalene fra fagfolk om krevende arbeidsdager i vår felles helsetjeneste på største alvor. Vi vet at vår største utfordring i helse- og omsorgstjenesten er og vil fortsette å være mangel på kvalifisert arbeidskraft. Bedre bruk av tilgjengelige personellressurser er viktig for å få en mer bærekraftig helsetjeneste.

Regjeringen har varslet at vi vil søke bred enighet i Stortinget om en «Helsepersonellplan 2040» som skal sikre tilstrekkelig helsepersonell og effektiv ressursbruk for framtiden. Innsatsområdene i planen vil være: Arbeidsmiljø og arbeidsvilkår, ansvars- og oppgavedeling og hensiktsmessig organisering av arbeidsprosesser, teknologi og utstyr og rekruttering. Innenfor alle disse områdene må vi sørge for å innrette virkemiddelbruken riktig. Vi vil gå i dialog med den nye helse- og omsorgskomiteen og med partene i arbeidslivet. Hovedstolpene for planen skal være klare i løpet av dette halvåret og ambisjonen er at planen skal kunne behandles i Stortinget allerede til våren.

Arbeid med å sikre gode arbeidsplasser og forbedring av arbeidsvilkår pågår kontinuerlig i regi av arbeidsgivere på ulike nivåer i tjenestene, og understøttes av departementet på overordnet nivå. I spesialisthelsetjenesten jobbes det blant annet for at personell under utdanning og tidlig i arbeidskarrieren skal få nødvendig støtte, veiledning og supervisjon. Fra departementets side har vi og vært opptatt av at det må prøves ut alternative arbeidstidsordninger, som passer til hvordan nye generasjoner helsepersonell ønsker å jobbe.

For å få en bedre forståelse av utfordringene personellet i førstelinjen møter i sin arbeidshverdag, etablerte jeg høsten 2024 et Panel for unge leger. Ti leger fra hele landet kom med anbefalinger til regjeringens arbeid med å rekruttere og beholde unge leger i den offentlige helse- og omsorgstjenesten. Anbefalingene følges opp i Helse- og omsorgsdepartementets videre arbeid, og har blitt tilgjengeliggjort for tjenesten og partene.

Jeg ønsker å legge bedre til rette for at leger med relevant kompetanse fra andre land kan gjennomføre sin legespesialistutdanning i Norge. Helse- og omsorgsdepartementet tar derfor sikte på å innføre en praksisendring med godkjenning av KBU og liknende utenlandske opplæringsprogrammer etter endt medisinstudium, mot deler av LIS1. KBU er et ettårig opplæringsprogram for leger etter endt medisinstudium i Danmark. Det er i dag et krav at leger som har tatt KBU i Danmark, må gjennomføre LIS1 i Norge for å gå videre i det norske spesialiseringsløpet. Praksisendringen vi nå tar sikte på å innføre, innebærer at Helsedirektoratet vil kunne godkjenne KBU som deler av læringsmål og tid i LIS1. Lignende opplæringsprogrammer etter cand.med. fra andre land, vil, på samme måte som KBU, kunne bli godkjent mot LIS1. Det tas sikte på at praksisendringen kan innføres i løpet av 2026. Vi har også jobbet med en løsning for leger som har fullført KBU eller lignende opplæringsprogram i utlandet og som deretter har blitt ansatt i LIS2/3-stillinger uten å ha fullført LIS1 først. I en overgangsperiode vil det være mulig for disse legene å fullføre LIS1-læringsmål parallelt med LIS2/3-løpet, og på grunnlag av dette søke om spesialistgodkjenning. Disse endringene gjør at vi kan benytte kompetansen til leger med erfaring fra utlandet bedre, og gi tjenesten mulighet til å utdanne spesialister på kortere tid.