Kristian August Eilertsen (FrP): Hvordan vil statsråden sikre at de fire regionssykehusene etablerer et nasjonalt koordinert, tverrfaglig og tilstrekkelig bemannet oppfølgingstilbud for overlevere etter barnekreft, slik at sviktende regionsansvar og utilstrekkelige ressurser ikke undergraver pasientsikkerheten for denne sårbare gruppen?
Begrunnelse
For fire år siden fikk RHF-ene et oppdrag om å bygge opp regional kompetanse om seneffekter, samt behandlings- og utredningstilbud til pasienter med komplekse seneffekter etter kreft hos barn og voksne.
Barnekreftforeningen sendte i vår et brev til Helse- og omsorgsdepartementet hvor de ba om en oversikt over om helseforetakene er blitt pålagt å etablere seneffektpoliklinikker, og eventuelt hvordan dette er fulgt opp. Departementet avdekket at oppfølgingstilbudet for overlevere etter barnekreft er kritisk svakt.
Barn og ungdom som rammes av kreft er ekstra sårbare fordi de får tung behandling i en alder hvor kropp og hjerne fortsatt er i vekst og utvikling. Dette påvirker fysisk, psykisk og sosial utvikling, og gir økt risiko for utvikling av seneffekter.
To av tre voksne barnekreftoverlevere lever med komplekse seneffekter. Seneffekter kan oppstå flere tiår etter endt behandling. Derfor er langsiktig oppfølging av barnekreftoverlevere anbefalt, noe som gjøres i mange land i Europa og Nord-Amerika, deriblant i Sverige, Finland og Island. I Norge finnes det per i dag ingen tilsvarende, systematisk oppfølging av denne gruppen.
Den ovennevnte undersøkelsen av dagens status bekrefter at eksisterende tilbud er sterkt begrenset og primært rettet mot kreftoverlevere som var over 18 år ved diagnose. Det er imidlertid ikke mulig å bedømme hvorvidt disse tilbudene er tilstrekkelige for kreftoverleverenes behov. Det er heller ikke mulig å si noe om overføringen av kompetanse om diagnostikk og behandling av seneffekter fra spesialisthelsetjenesten til andre aktuelle aktører som fastleger.
Et enda mer alvorlig funn er at tilbud for barnekreftoverlevere som er over 18 år, er tilnærmet fraværende. For eksempel Helse Nord RHF rapporterer at de, på grunn av mangel på barneonkologer, ikke har et tilbud for barnekreftoverlevere, og må henvise komplekse pasienter til OUS. Dette er et klart brudd på regionsansvaret. Det er også godt kjent i fagmiljøet for barnekreft at manglende ressurser og bemanning gir lignende utfordringer i de andre RHF-ene. Samt at det ikke er mulig å etablere et forsvarlig og tverrfaglig tilbud «innenfor eksisterende ressurser», noe som indikerer en grov underprioritering.
Dette medfører et uakseptabelt tilbud til voksne barnekreftoverlevere i Norge.