Skriftlig spørsmål fra Simen Velle (FrP) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:210 (2025-2026)
Innlevert: 23.10.2025
Sendt: 23.10.2025
Besvart: 29.10.2025 av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun

Simen Velle (FrP)

Spørsmål

Simen Velle (FrP): Det går 361 369 elever i de alderstrinnene som treffes av leseløftet, og investeringen vil tilsi 326 kroner per elev i disse alderstrinnene, mener statsråden at finansieringen tilsvarer ambisjonsnivået?

Begrunnelse

I mange år har norske elever prestert under ambisjonsnivået til norske politikere i de internasjonale PISA-prøvene, og det er en tverrpolitisk enighet om at nivået til norske elever dessverre er for lavt.
Den sittende kunnskapsministeren har gjentatte ganger understreket en ambisjon om at norske elever skal bli flinkere til å lese, og at satsingen «leseløftet» skal være hovedpilaren i strategien for å løfte norske elevers lesenivå.
Over tid har uttalelser fra kunnskapsministeren bygget opp en forventning til at det nevnte leseløftet skulle være slagkraftig og spisset nok til at det vil ha en nevneverdig effekt på lesekunnskapene til norske elever. Når regjeringens budsjettforslag for 2026 nå er lagt frem ser vi hva dette forslaget viser seg å være, en investering på 206,3 millioner kroner i 2026.

Kari Nessa Nordtun (A)

Svar

Kari Nessa Nordtun: Regjeringen har høye ambisjoner for arbeidet med lesing og leselyst, og jeg er glad for at representanten er enig i at lesing er viktig. Å kunne lese er avgjørende for å lære i fagene, utvikle ordforråd, kreativitet og kritisk tenkning. Norske barn og unge har lavere leselyst og dårligere leseferdigheter enn før. Det er en utvikling vi skal snu. Vi skal øke leseferdighetene til barn og unge, skape leselyst og leseglede. For vi vet at jo mer vi leser, desto bedre lesere blir vi.

Jeg vil gjøre oppmerksom på at arbeidet med å snu den negative utviklingen for elevenes leseferdigheter startet allerede for flere år siden. Regjeringen har styrket tilskuddsordningen på skolebibliotek fra 14,5 millioner i 2021 til 54,2 millioner i 2025. Regjeringen har økt grunnbevilgningen til Lesesenteret og Skrivesenteret med 5 millioner hver. Vi har også tildelt midler til Lesesenteret for å utvikle den nasjonale lesesatsingen Tid for lesing, som startet opp i 2023. Til sammen i 2023 og 2024 satt regjeringen av 415 millioner kroner i ekstraordinær støtte til kommunenes innkjøp av trykte lærebøker. I fjor lanserte også regjeringen Sammen om lesing - Leselyststrategien 2024-2030. Leselyststrategien er et samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet og Kultur- og likestillingsdepartementet.

Gjennom Leseløftet vil regjeringen bruke minst én milliard kroner mer enn i dag over de neste fire årene, for å styrke barn og unges leselyst og leseferdigheter. For å gi ønsket effekt, vil en slik satsing omfatte både barnehage, grunnskole og videregående opplæring. Denne lesemilliarden kommer i tillegg til eksisterende midler og satsinger på lesing.

I budsjettet for 2026 prioriterer vi

1. Midler til innkjøp av fysiske lærebøker. Vi har satt av 120 mill. kroner til dette.
2. Å øke tilskuddet til skolebibliotek med 51,3 mill. kroner til totalt 103,2 mill. kroner slik at tilskuddet også kan brukes til innkjøp av bøker.
3. Vi prioriterer også midler til en lesekommisjon som blant annet skal foreslå tiltak for å styrke barn og unges leseferdigheter og leselyst, og komme med anbefalinger om hva som gir den beste leseopplæringen.
4. Vi ser også dette i sammenheng med utviklingen av støttemateriell for lærere i form av innholdslister til læreplanverket. Til sammen setter vi av 15 mill. kroner til lesekommisjonen og innholdslistene.
5. 10 mill. kroner til bøker i barnehagene.
6. 10 mill. kroner til arbeid med elever med lesevansker og dysleksi.

I tillegg foreslår regjeringen å videreføre midlene Tid for lesing og til økt grunnbevilgning til Lesesenteret og Skrivesenteret. Videre i stortingsperioden vil vi følge opp satsingen på lesing med flere tiltak.

Representanten har i sitt spørsmål kun tatt med budsjettforslaget for 2026, som er 206,3 millioner kroner. Som jeg har vist i oversikten over, mener jeg at det er relevant å både være klar over regjeringens satsing de siste årene og at regjeringen vil bruke minst én milliard kroner mer enn i dag over de neste fire årene. Det gjør at tallet representanten viser til, ikke gir det hele bildet. Videre mener jeg at for å oppnå ønsket effekt av Leseløftet, må den omfatte både barnehage, grunnskole og videregående opplæring.

Jeg vil til slutt trekke fram at det i 2025 blir benyttet nærmere 2,9 milliarder kroner på kompetansetiltak rettet mot lærere og andre ansatte i barnehage, SFO, grunnskole og videregående. Regjeringen har oppfordret kommuner, fylkeskommuner og private skoler til å vurdere om de trenger å styrke kompetansen sin på blant annet lesing når de skal identifisere og prioritere kompetansetiltak for de ansatte.