Svar
Terje Aasland: Norge har i dag et kraft- og effektoverskudd, og både forsyningssikkerheten og krafttilgangen er god. I perioder med mindre tilsig enn normalt har Norge også trygghet gjennom muligheten til import gjennom våre overføringsforbindelser til andre land. Styringsmekanismen innført i 2023/2024 gir mulighet til en tettere oppfølging av magasindisponeringen i perioder hvor det er utsikter til knapphet på kraft.
NVEs vurdering er at det ikke er utsikter til energiknapphet i vinter. Den samlede fyllingsgraden i norske vannmagasiner i uke 43 var 80,7 prosent, som er en normal fyllingsgrad for denne tiden av året. Fyllingsgraden i alle de norske prisområdene ligger godt innenfor utfallsrommet for de siste 20 årene, med unntak av Nord-Norge (NO4), hvor fyllingsgraden er den høyeste som er registrert for perioden 2006- 2025.
Norge har et fornybart og væravhengig kraftsystem som gjør at produksjon, forbruk og fyllingsgrad varierer mellom år, sesonger, uker og dager. Utviklingen i magasinfylling påvirkes av produksjon, forbruk, nedbør, temperatur og tilsig. Fra november og utover vinteren faller temperaturene, forbruket øker, nedbøren kommer som snø og vannmagasinene tappes. Dette kalles tappesesongen hvor produsentene bruker det oppsparte vannet til å produsere strøm. I denne perioden er det normalt at fyllingsgraden faller. Når temperaturene stiger og snøsmeltingen starter (ofte rundt uke 17-20), vil vanligvis fyllingsgraden øke utover våren.
Kraftprisene varierer, og påvirkes av flere faktorer. På kort sikt bidrar høyt tilsig, god magasinfylling og mye vind til lave priser, mens lite tilsig, lite vind og kulde bidrar til høyere priser. På lengre sikt påvirkes prisnivået også av produksjons- og etterspørselsvekst, flaskehalser i nettet, samt prisene på gass, kull og CO2. Kraftprisen hittil i år i sørlige deler av landet (NO1, NO2, NO5) ligger på om lag 49 - 74 øre/kWh. I områdene lenger nord, NO3 og NO4, har kraftprisen så langt i år vært 18 og 6 øre/kWh. Terminprisene for de kommende tre årene tyder på at prisene i sør vil bli likere og ligge på mellom 52 - 62 øre/kWh. Terminprisene for områdene lengre nord, NO3 og NO4 ligger på henholdsvis 39 og 27 øre/kWh i perioden 2026 – 2028. I NVEs langsiktige kraftmarkedsanalyse ligger estimert norsk prisnivå i normalår på 67 øre/kWh i 2030, det er godt under prisnivået som er estimert på kontinentet.
Kraftutvekslingen med andre land avgjøres av prisforskjeller mellom Norge og landene vi er tilknyttet og kapasiteten i nettet. Så lenge det er kapasitet flyter kraften dit prisen er høyest. Norge har kraftoverskudd i normalår, og det forventes også i de kommende årene. Kraftoverskuddet eksporteres for å unngå overløp i vannmagasinene og tap av verdifulle ressurser og inntekter til Norge. Det forventes dermed at Norge vil være nettoeksportør av fornybar kraft i normalår og våtår, mens import kan være viktig for forsyningssikkerheten i tørre og kalde perioder. Hittil i 2025 har Norge hatt en nettoeksport på 18,4 TWh. Den største delen av dette er nettoeksport til Storbritannia.