Skriftlig spørsmål fra Simen Velle (FrP) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:263 (2025-2026)
Innlevert: 27.10.2025
Sendt: 27.10.2025
Besvart: 04.11.2025 av forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland

Simen Velle (FrP)

Spørsmål

Simen Velle (FrP): I Nasjonal trusselvurdering 2025 fastslås det at Kina er en av de fremste sikkerhetstruslene. Samtidig ser vi at en rekke ulike delegasjoner fra kinesisk næringsliv, forskningsmiljøer og andre sektorer jevnlig besøker Norge, ofte i regi av eller med medvirkning fra norske departementer, direktorater og andre offentlige etater/virksomheter.
Kan statsråden redegjøre for hvilke sikkerhetsmessige rutiner (…)-departementet og deres underliggende etater har når de arbeider med delegasjoner fra Kina?

Begrunnelse

Sitat fra innledningen i årets trusselvurdering fra PST:

«Nasjonal trusselvurdering (NTV) er en ugradert redegjørelse for trusselen fra statlige aktører, ekstremister og trusselen mot myndighetspersoner i det kommende året. Dette skal bidra til en felles nasjonal forståelse av trusselbildet. NTV skal sette andre samfunnsaktører i stand til å beskytte seg mot trusler.»
I den sammenheng er det viktig å få vite hvilke vurderinger som gjøres av departementer, direktorater, andre underliggende etater, forskningsmiljøer etc. Trusselen fra Kina kan ikke undervurderes, og Fremskrittspartiet har tatt opp dette flere ganger, blant annet i Meld. St. 14 (2024-2025), Innst. 290 S (2024-2025) - Sikker kunnskap i en usikker verden. Det er en rekke ulike delegasjoner fra Kina som besøker norske bedrifter, institusjoner og anlegg, og her bør effektive sikkerhetsrutiner være på plass.
PST er klare om at Kinas aktivitet i Norge og Arktis utgjør en trussel. I årets nasjonale trusselvurdering fremheves det «Kinesiske tjenester er generelt interessert i å rekruttere næringslivsaktører, militært personell, forskere og personer som sitter i sensitive stillinger i ulike myndighetsorganer og politiske organisasjoner.»
Videre står det blant annet at «Etterretningstrusselen fra Kina er betydelig og vil tilta på sikt.»

(…) Konferanser og seminarer er også arenaer som blir forsøkt utnyttet til å innhente informasjon av militær nytteverdi, og til å etablere relasjoner til personer med slike tilganger. I løpet av 2024 har personer fra institusjoner tilknyttet PLA (det kinesiske forsvaret) deltatt på teknologivitenskapelige konferanser i Norge.
Et ytterligere poeng angående involvering med Kina er at de er dypt involvert i Russlands krig mot Ukraina gjennom økonomisk og indirekte militær støtte. Eksporten fra Kina til Russland steg med 69 % i de første 11 månedene av 2023 sammenlignet med 2021. Kina har blitt en viktig kilde til varer som Russland har mistet tilgang til på grunn av vestlige sanksjoner. Kina er videre en stor importør av russisk olje og gass, og denne handelen har økt markant etter at vestlige land innførte sanksjoner mot Russland.
Med de klare advarslene i årets trusselvurdering er det viktig å få klarhet i om Norge har gode nok rutiner overfor Kina.

Sigrun Aasland (A)

Svar

Sigrun Aasland: Regjeringen legger til grunn at norske aktører skal samarbeide og ha dialog med kinesiske partnere på flere områder, inkludert innenfor høyere utdanning og forskning. Som på alle andre områder legger regjeringen avgjørende vekt på å redusere risiko og norsk avhengighet av kinesiske aktører, blant annet gjennom samarbeid med nordiske naboer, nærstående europeiske land og allierte. Meld. St. 14 (2024–2025) om forskningssystemet redegjør for hovedlinjene i regjeringens Kina-politikk og presenterer aktuelle tiltak og pågående prosesser for å ivareta forskningssikkerheten i en tid preget av økende internasjonal spenning.

Norge fører en interessebasert politikk overfor Kina. Målrettet samarbeid innen forskning og utdanning gir Norge tilgang på kunnskap og kompetanse som er avgjørende for å løse felles globale utfordringer, sikre økt konkurransekraft og bygge langsiktig Kina-kunnskap. Kontakt med kinesiske aktører på både på myndighets- og institusjonsnivå inngår som en naturlig del av dette arbeidet. Kina er samtidig en kompleks og krevende samarbeidspartner. Av hensyn til den nasjonale sikkerheten skal det utvises økt forsiktighet, og på visse sensitive områder skal samarbeid unngås.

Kunnskapsdepartementet har interne sikkerhetsmessige rutiner for delegasjonsbesøk, som baserer seg på felles adgangsbestemmelser for departementene, fastsatt av Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. Sikkerhetsrutinene tar blant annet utgangspunkt i trusselbildet og risikoen som fremheves i spørsmålet. Rutinene er derfor strenge og gjelder alle besøkende til departementet, inkludert besøk fra Kina.

Våre underliggende virksomheter er underlagt flere regelverk, som sikkerhetsloven, eksportkontrollregelverket, sanksjonsloven mm. som stiller krav til forsvarlig sikring av eventuelle verdier som omfattes. Vi stiller også en rekke krav til virksomhetenes arbeid med sikkerhet og beredskap, disse er samlet i Styringsdokumentet for arbeidet med sikkerhet og beredskap i Kunnskapsdepartementets sektor. Vi forventer likevel høy bevissthet i arbeidet med sikkerhet og ansvarlig internasjonalt samarbeid, samt utvikling av gode systemer for risikovurdering. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) og Forskningsrådet har utarbeidet retningslinjer for ansvarlig internasjonalt samarbeid for å hjelpe virksomhetene i å navigere den vanskelige balansegangen mellom behovet for åpenhet og aktsomhet. Vi arrangerer også flere møteplasser, blant annet rundebord for akademisk samarbeid med Kina, hvor myndighetsaktører og kunnskapssektoren møtes for å utveksle informasjon og erfaringer.