Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:308 (2025-2026)
Innlevert: 31.10.2025
Sendt: 31.10.2025
Besvart: 07.11.2025 av barne- og familieminister Lene Vågslid

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Kan statsråden informere om kor mange kommunar som har tatt i bruk nasjonalt forløp for barnevern og helse, kor mange av born I einetiltak som har vedtak på det, og kan statsråden til slutt informere om framdrift for ny innretting av institusjonstilbodet der ein skal gå frå sju målgrupper til tre institusjonstypar: akutt og utgreiing, omsorg og utviklingsstøtte og det forsterka tilbodet omsorg- og utviklingsstøtte?

Begrunnelse

Nasjonalt forløp for barnevern og helse er avgjerande for å styrke helsetilbodet til barn i barnevernet, at barn i einetiltak har vedtak på det, er avgjerande å sikre borna sin rettstryggleik og at behovet er vurdert individuelt, og ei ny innretting hastar og kan ikkje skuvast ut i tid med å avvente på erfaring frå nokre pilotar.

Lene Vågslid (A)

Svar

Lene Vågslid: Nasjonalt forløp for barnevern
Nasjonalt forløp for barnevern er en grunnmur i arbeidet med å sikre bedre helsehjelp til barn i barnevernet. Målet med det nasjonale forløpet er å sikre helhetlig ivaretakelse av barnets helse, og at barn og unge i barnevernet blir kartlagt og ved behov utredet medisinsk. Dette skal bidra til at barna får nødvendig helsehjelp når de har behov for det, i kombinasjon med riktige tiltak fra barnevernet.

Det er derfor bra at omtrent 40 prosent av kommunene har implementert forløpet siden det ble publisert i 2023. Vi fortsetter arbeidet med implementering i et nært samarbeid mellom Bufdir og Helsedirektoratet. I dette arbeidet er direktoratene i tett dialog med praksisfeltet og vil fortsette med å utvikle informasjons- og støttemateriell om forløpet rettet mot fagpersoner.

Enetiltak
Alle barn trenger omsorg, trygghet og ro. Barnevernsinstitusjonene skal gi barn forsvarlig omsorg og behandling. Noen barn med spesielt store utfordringer kan i perioder ha behov å bo alene i institusjon. Dette kan være begrunnet i hensynet til barnet selv eller til andre barn i institusjonen. Ved utgangen av andre tertial var det totalt 119 barn som hadde bodd alene i institusjon i seks uker eller mer. 92 av disse bodde alene uten at det var definert som et enetiltak. For å sikre at det å bo i tiltak uten andre barn ikke medfører isolasjon eller er til skade for barnets utvikling, er det viktig for meg å følge nøye med på utviklingen og begrunnelsene for slike plasseringer.

Tallene viser et øyeblikksbilde. Barn kan bo alene i et privat tiltak på en avdeling, ofte som følge av et enkeltkjøp - uten at det er definert som et enetiltak, fordi det i en kortere eller lengre periode kun er ett barn som er plassert der. I disse tilfellene følger Bufetat opp med mål om å få inn flere barn i avdelingen.

Bufdir har de siste årene iverksatt flere tiltak for å bedre rettssikkerheten til barn som bor som eneste barn i et tiltak. Blant annet er definisjonen på enetiltak og aleneboer presisert, det er gjort endringer i Bufetats rutiner, i saksbehandlingsrundskrivet og registreringer i fagsystemet. Jeg vurderer at det fremdeles er for mange barn som bor i enetiltak uten vedtak om det, og at en viktig grunn til at barn bor alene uten vedtak, er at institusjonene er for lite fleksible og robuste. Det viktigste tiltaket for å møte dette er utviklingen av ny innretning av institusjonstilbudet, som skal gi mulighet for å tilpasse gruppesammensetning og gruppestørrelse - inkludert behovet for å bo alene i kortere eller lengre perioder.

Ny innretning av institusjonstilbudet
I Prop. 83 L (2024–2025), Kvalitetsløftet i barnevernet, er det varslet en gradvis omstilling fra differensiering i syv målgrupper til tre institusjonstyper: akutt og utredning, omsorg og utviklingsstøtte, og forsterket omsorg og utviklingsstøtte. Målet er mer fleksible institusjoner som gir trygge, stabile og tilpassede tilbud til barn med ulike behov. Omstillingen skal skje innenfor gjeldende budsjettrammer og vil ta tid – særlig når det gjelder tilpasning av bygningsmasse.

Det er igangsatt fire piloter med til sammen 60 plasser ulike steder i landet. Pilotene vil gi verdifulle erfaringer til bruk i det videre arbeidet med å utvikle tilbudet. Samtidig skal arbeidet med å videreutvikle institusjonstilbudet skje parallelt med pilotene. For å sikre at flest mulig barn får er tilpasset og stabilt opphold uten å måtte flytte, har departementet gitt Bufdir styringssignaler om utviklingen av institusjonstilbudet i ny innretning. Styringssignalene skal bidra til å realisere en mer fleksibel institusjonsstruktur, der tilbudet kan tilpasses barn med ulike behov og ivareta endringer i behov. I en tolkningsuttalelse fra Bufdir 5. desember 2024 ble det åpnet for at én institusjon kan ivareta barn med vedtak etter ulike plasseringshjemler. Bufdir arbeider nå med å videreutvikle og implementere ulike elementer som skal understøtte ny innretning.

Et sentralt element i ny innretning er at institusjonene skal være tilknyttet ambulante helseteam. De regionale helseforetakene (RHF) fikk i 2024 i oppdrag å planlegge for at alle barnevernsinstitusjoner skal være tilknyttet ambulante team med kompetanse innen psykisk helse og rus. Alle RHFene har igangsatt arbeidet, hovedsakelig basert på eksisterende team. Regjeringen har foreslått å styrke tilbudene med 40 mill. kroner fra 2026. Bufdir og Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide en overordnet beskrivelse av helseteamene, til støtte for tjenestene i etableringen.

God kartlegging av barna før inntak er en viktig del av den nye inntretningen. Kartleggingen skal legge grunnlaget for et tilpasset tilbud og forsvarlig gruppesammensetning når vi går fra differensierte målgrupper til mer fleksible institusjonstyper. I Prop. 83 L (2024-2025) er en ny modell for tverrfaglig kartlegging omtalt, med todelt formål: å gi barnevernstjenesten nødvendig informasjon om barnet og å sikre barnet helsehjelp. Kartleggingen skal bestå av en barnevernsfaglig og en helsefaglig del, som legges til spesialisthelsetjenesten. Helsepersonell skal kunne yte helsehjelp, skrive journal og henvise videre ved behov.

Jeg har også varslet endringer som gir institusjonene bedre mulighet til å beskytte barn mot fare. Institusjonenes adgang til grensesetting og inngrep vil fra 1. januar 2026 tydeliggjøres i lov og retningslinjer. Det innføres ny hjemmel for innsyn i elektronisk kommunikasjon, og Regjeringen har varslet utvidet varighet for vedtak om bevegelsesrestriksjoner.

Jeg vil følge utviklingsarbeidet tett, slik at institusjonstilbudet over tid blir bedre tilpasset barnas behov, gir nødvendig omsorg og helsehjelp og ivaretar barnas rettssikkerhet. Samtidig skal alle barn som trenger et tilbud nå, få den hjelpen de har behov for.