Skriftlig spørsmål fra Pål Morten Borgli (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:338 (2025-2026)
Innlevert: 03.11.2025
Sendt: 04.11.2025
Rette vedkommende: Finansministeren
Besvart: 10.11.2025 av finansminister Jens Stoltenberg

Pål Morten Borgli (FrP)

Spørsmål

Pål Morten Borgli (FrP): Vil helseministeren bidra til at mennesker som tar ansvar for egne medisinske utgifter kan få fradrag på selvangivelsen?

Begrunnelse

Det er dessverre mange pasienter som må betale millioner av egen lomme for medisiner fordi staten ikke har råd til å dekke dem, selv om det er medisiner som er godkjent i andre land. Dette skjer ofte innen nye eller avanserte behandlinger, som for eksempel innen kreft, og skaper sosiale ulikheter i helse. Noen pasienter flytter til utlandet for å få tilgang til medisiner, mens andre betaler dyrt privat. Årsaker til at pasienter må betale selv er at nye medisiner må godkjennes av Beslutningsforum for å dekkes av det offentlige. Hvis medisinen ikke får godkjenning, må pasienten betale selv, selv om den er godkjent i andre land. Noen medisiner er så dyre at de kan koste millioner av kroner over tid, noe som er umulig for de fleste å betale selv. Enkelte pasienter må betale millioner av egen lomme for medisiner fordi staten ikke dekker dem, selv om de er godkjent i naboland. Dette skjer ofte for nye eller avanserte behandlinger, som for eksempel innen kreft, og skaper sosiale ulikheter i helse. Noen pasienter flytter til utlandet for å få tilgang til medisiner, mens andre betaler dyrt privat. Nye medisiner må godkjennes av Beslutningsforum for å dekkes av det offentlige. Hvis medisinen ikke får godkjenning, må pasienten betale selv, selv om den er godkjent i andre land.
Noen medisiner er så dyre at de kan koste millioner av kroner over tid, og mange tar opp lån for å finansiere medisiner og behandling. Den norske staten får til og med inn 25% MVA i en slunken statskasse når folk velger å ta ansvar selv. Det burde gis skattefradrag for medgåtte utgifter i slike tilfeller.

Jens Stoltenberg (A)

Svar

Jens Stoltenberg: Jeg har forståelse for at det kan utgjøre en stor økonomisk belastning, når en pasient benytter kostbare medisiner som av ulike årsaker ikke dekkes av offentlige støtteordninger. Jeg mener likevel at det ikke er riktig å innføre et fradrag i skattereglene for utgifter til medisiner.

Det norske skattesystemet bygger på et prinsipp om brede skattegrunnlag med få unntak og særordninger. Særordninger i skattereglene bidrar til å komplisere skattereglene, øker de administrative kostnadene ved skattlegging og kan undergrave prioriteringer på andre politikkområder. I utgangspunktet er det mer effektivt å kanalisere støtte til enkelte formål og grupper gjennom tjenester, tiltak og/eller tilskuddsordninger på budsjettets utgiftsside enn gjennom skattesystemet.

Jeg viser til at det tidligere særfradraget for høye sykdomsutgifter ble avviklet fra 2012 med en overgangsordning, se Prop. 1 LS (2011-2012) kapittel 8. Bakgrunnen for avviklingen var blant annet at ordningen var krevende og komplisert for brukerne av særfradraget, men også for skattemyndighetene som ikke innehar helsefaglig kompetanse. Videre hadde særfradraget uheldige fordelingsvirkninger fordi lavinntektsgrupper ikke hadde høy nok inntekt til å dra nytte av særfradraget. I proposisjonen uttalte regjeringen:

«Hensynet til å ha en ryddig arbeidsdeling mellom utgiftssiden og inntektssiden på statsbudsjettet taler klart mot å kanalisere støtte til personer med store sykdomsutgifter gjennom skattesystemet. Særfradragsordningen overprøver i praksis de prioriteringene av offentlige midler som er foretatt på helse-, omsorgs- og trygdeområdene, fordi man kan få inntektsfradrag for utgifter som ikke dekkes gjennom offentlige stønadsordninger.»

Jeg nevner til slutt at regjeringen har satt i verk tiltak for å ned behandlingstiden for godkjenning av legemidler. Metodevurderingskapasiteten i Direktoratet for medisinske produkter ble i 2023 styrket med 10 mill. kroner, og i 2024 ble ressurser knyttet til metodevurderinger flyttet fra Folkehelseinstituttet, jf. endringer i den sentrale helseforvaltningen. Fra 2024 har Direktoratet for medisinske produkter det helhetlige ansvaret for metodevurdering av medisinske produkter, herunder legemidler. Det ble i 2024 innført et tidskrav på 180 dager også for metodevurderinger i Nye metoder, og etaten jobber kontinuerlig med forbedring og effektiviseringstiltak for å redusere saksbehandlingstidene knyttet til metodevurderinger.
Saksbehandlingstiden for metodevurdering i Direktoratet for medisinske produkter er kraftig redusert og gjennomsnitt for alle saker levert i 2025 er under 180 dager.