Tor André Johnsen (FrP): Vil næringsministeren redegjøre for hvorfor regjeringen, til tross for økende konkurser i bygge- og tilhørende treindustri, verken iverksetter motkonjunkturtiltak gjennom statlige byggeprosjekter (slik Arbeiderpartiet ofte foreslår) eller lettelser i skatter, avgifter og byråkrati (slik FrP foreslår), og hvilke umiddelbare grep statsråden vil ta for å hindre at levedyktige bedrifter går over ende?
Begrunnelse
Bygge- og treindustrien er hardt presset. I Innlandet og ellers i landet ser vi nå konkurs på konkurs samt permitteringer og nedleggelser i underleverandørleddene.
Blant ferske eksempler er Sandermoen AS (industriell overflatebehandling av treprodukter) som nylig gikk konkurs med om lag 40 mill. kroner i gjeld – 12 ansatte mister jobben. Videre er Boligpartner AS, en av landets største hus- og hytteprodusenter, slått konkurs – 129 ansatte ble direkte rammet. Moelven Løten AS, et tradisjonsrikt sagbruk, avvikles som følge av for høye råvare- og produksjonskostnader og varslede nye miljøkrav som ville krevd om lag 50 mill. kroner i investeringer innen 2030. I tillegg har Moelven Van Severen i Kongsvinger-området midlertidig gått ned til dagskift og permittert medarbeidere som følge av svakt marked.
Fellesnevneren i sakene er lav byggeaktivitet, svekket ordreinngang, høye renter og kraftig kostnadsvekst som spiser marginene i hele verdikjeden – fra sagbruk og panelprodusenter til entreprenører og boligutviklere. Når en bransje sliter, finnes grovt sett to veier: (1) en keynesiansk motkonjunkturlinje der staten igangsetter prosjekter og løfter etterspørselen, eller (2) en FrP-linje der rammebetingelsene lettes gjennom lavere skatter og avgifter, lavere energi- og gebyrkostnader og raskere, enklere regelverk og saksbehandling. Regjeringen gjør etter mitt syn ingen av delene: Den har verken lagt frem en målrettet investeringspakke som får i gang byggeaktiviteten, eller gjennomført betydelige lettelser i skatter, avgifter og byråkratiske krav som gjør det lønnsomt å stå i, og starte nye, prosjekter.
Konsekvensen er at levedyktige bedrifter bukker under før markedene rekker å ta seg opp, kompetanse forsvinner ut av bransjen, og lokalsamfunn mister viktige arbeidsplasser. Det haster å få på plass umiddelbare tiltak som faktisk virker i bedriftenes hverdag.
På denne bakgrunn ber jeg statsråden forklare hvorfor regjeringen står passiv gjennom konkursbølgen i bygg- og treindustrien, og redegjøre for hvilke konkrete, raske grep som nå vil bli tatt for å hindre at flere bedrifter med i utgangspunktet bærekraftig drift går konkurs og flere arbeidstakere mister jobbene sine.