Skriftlig spørsmål fra Tor André Johnsen (FrP) til næringsministeren

Dokument nr. 15:355 (2025-2026)
Innlevert: 05.11.2025
Sendt: 05.11.2025
Besvart: 12.11.2025 av næringsminister Cecilie Myrseth

Tor André Johnsen (FrP)

Spørsmål

Tor André Johnsen (FrP): Vil næringsministeren redegjøre for hvorfor regjeringen, til tross for økende konkurser i bygge- og tilhørende treindustri, verken iverksetter motkonjunkturtiltak gjennom statlige byggeprosjekter (slik Arbeiderpartiet ofte foreslår) eller lettelser i skatter, avgifter og byråkrati (slik FrP foreslår), og hvilke umiddelbare grep statsråden vil ta for å hindre at levedyktige bedrifter går over ende?

Begrunnelse

Bygge- og treindustrien er hardt presset. I Innlandet og ellers i landet ser vi nå konkurs på konkurs samt permitteringer og nedleggelser i underleverandørleddene.
Blant ferske eksempler er Sandermoen AS (industriell overflatebehandling av treprodukter) som nylig gikk konkurs med om lag 40 mill. kroner i gjeld – 12 ansatte mister jobben. Videre er Boligpartner AS, en av landets største hus- og hytteprodusenter, slått konkurs – 129 ansatte ble direkte rammet. Moelven Løten AS, et tradisjonsrikt sagbruk, avvikles som følge av for høye råvare- og produksjonskostnader og varslede nye miljøkrav som ville krevd om lag 50 mill. kroner i investeringer innen 2030. I tillegg har Moelven Van Severen i Kongsvinger-området midlertidig gått ned til dagskift og permittert medarbeidere som følge av svakt marked.
Fellesnevneren i sakene er lav byggeaktivitet, svekket ordreinngang, høye renter og kraftig kostnadsvekst som spiser marginene i hele verdikjeden – fra sagbruk og panelprodusenter til entreprenører og boligutviklere. Når en bransje sliter, finnes grovt sett to veier: (1) en keynesiansk motkonjunkturlinje der staten igangsetter prosjekter og løfter etterspørselen, eller (2) en FrP-linje der rammebetingelsene lettes gjennom lavere skatter og avgifter, lavere energi- og gebyrkostnader og raskere, enklere regelverk og saksbehandling. Regjeringen gjør etter mitt syn ingen av delene: Den har verken lagt frem en målrettet investeringspakke som får i gang byggeaktiviteten, eller gjennomført betydelige lettelser i skatter, avgifter og byråkratiske krav som gjør det lønnsomt å stå i, og starte nye, prosjekter.
Konsekvensen er at levedyktige bedrifter bukker under før markedene rekker å ta seg opp, kompetanse forsvinner ut av bransjen, og lokalsamfunn mister viktige arbeidsplasser. Det haster å få på plass umiddelbare tiltak som faktisk virker i bedriftenes hverdag.
På denne bakgrunn ber jeg statsråden forklare hvorfor regjeringen står passiv gjennom konkursbølgen i bygg- og treindustrien, og redegjøre for hvilke konkrete, raske grep som nå vil bli tatt for å hindre at flere bedrifter med i utgangspunktet bærekraftig drift går konkurs og flere arbeidstakere mister jobbene sine.

Cecilie Myrseth (A)

Svar

Cecilie Myrseth: Byggenæringen er en konjunktursensitiv næring. Det har de siste årene vært høy prisvekst på innsatsvarer, samt et klart høyere rentenivå enn i tidligere år. Dette har trukket ned boliginvesteringene og dermed aktiviteten i byggenæringen, og både salget og igangsettingen av nye boliger har vært på svært lave nivåer. Fremover er det derimot ventet endring. Norges Bank har kuttet renten to ganger, og varsler gradvis videre normalisering av rentenivået. Bedriftene i Norges Banks regionale nettverk meldte i september at de forventet vekst i både tredje og fjerde kvartal i år, særlig i de store byene. Det har også vært god reallønnsvekst i fjor og i år. Det kan tilsi en økning i husholdningenes etterspørsel etter nye boliger. Finansdepartementet og Norges Bank anslår en vekst i boliginvesteringene neste år på hhv. 11,7 og 7,5 prosent, og de fleste andre prognosemiljøer anslår også at det kommer et omslag i boligbyggingen de nærmeste årene.

At det etter noen tøffe år ser ut til å gå mot lysere tider for byggenæringen generelt, og boligbyggerne spesielt, er gode nyheter. Særlig for de som har klart seg gjennom disse utfordrende årene, gjennom omstilling og god drift. Næringen må tilpasses de utfordringene vi ser i dag, samt forventede og uventede utfordringer i fremtiden. Utfordrende tider kan være tider hvor slik tilpasning skjer.

Regjeringen har et mål om at det skal bygges 130 000 nye boliger innen 2030. Det er allerede gjort en rekke grep for å bidra til dette og det arbeides med andre tiltak som skal gjøre det enklere å bygge boliger. Kommunal- og distriktsdepartementet har økt digitalisering- og forenklingsarbeidet for å få ned tidsbruken i plan- og byggesaksprosessene. Det settes også i gang en omfattende gjennomgang av byggereglene. Regjeringen har økt rammene til Husbanken og i 2025 er lånerammen rekordhøy. Dette skal bidra til flere boliger som samfunnet trenger.

I tillegg vil den planlagte styrkingen av Forsvaret gi behov for betydelige investeringer innenfor eiendom, bygg og anlegg, og tilhørende behov for arbeidskraft. Framover vil også energieffektivisering trolig øke oppdragsmengden for byggenæringen. I møte med dette vil vi trenge en kompetent og fortsatt omstillingsdyktig byggenæring, noe regjeringens politikk skal støtte oppunder.