Skriftlig spørsmål fra Anne Kristine Linnestad (H) til digitaliserings- og forvaltningsministeren

Dokument nr. 15:367 (2025-2026)
Innlevert: 05.11.2025
Sendt: 06.11.2025
Besvart: 17.11.2025 av digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne O. Tung

Anne Kristine Linnestad (H)

Spørsmål

Anne Kristine Linnestad (H): KI kan bøte på noe av mangelen på fagpersoner med samisk språk- og kulturkompetanse i offentlig sektor. Forutsetningen er tilstrekkelig ressurser til forsknings- og utviklingsarbeid som sikrer at høyrisikotjenester tilpasses samisk språk og kultur og forholder seg riktig til lovverk på feltet. Hvordan vil statsråden sikre nok ressurser til forsknings- og utviklingsarbeid som bidrar til at digitaliseringen av blant annet utdanning- og helsesektoren fremmer likeverd og ikke forsterker diskriminering av samiske innbyggere?

Begrunnelse

Retten til ikke å bli diskriminert er sentral i Grunnloven, likestillings- og diskrimineringsloven, den europeiske menneskerettskonvensjonen og EUs AI-act. KI-basert diskriminering av minoriteter kan ha flere former. Én av formene oppstår når KI-applikasjoner fremmer stereotyper og feilrepresentasjoner om minoriteten til majoriteten. En annen form for KI-basert diskriminering er når minoritetsgrupper ikke har lik tilgang til KI-applikasjoner i det offentlige tjenestetilbudet, for eksempel i skolen eller i møte med primær- og spesialisthelsetjenesten.
Her kan KI-baserte tjenester og applikasjoner påvirke helse, utdanning og andre rettigheter og dermed klassifiseres som høyrisikotjenester. Norske fagmiljø på feltet, blant annet i Sami AI-lab uttrykker at det vil kreve stor innsats å utvikle og forbedre høyrisikotjenester og applikasjoner slik at de blir gode og pålitelige nok til til bruk av og for samiske innbyggere.
Fagmiljøene peker også på at utviklingsarbeidet er krevende fordi det møter en innebygd motsetning i lovverket. Retten til ikke å bli diskriminert er tydelig i EUs AI-act. Derfor må KI-modellene trenes og justeres med data som representerer den minoriserte gruppen, men her kan arbeide møte en motsetning fordi GDPR beskytter særlige kategorier av personopplysninger som etnisitet.
Denne saken opptar også det nye sametingsrådet, som i Mánočalbmi-erklæringen sier at sametingsrådet vil «arbeide for at eksisterende samiske KI-miljøer blir styrket, og for at nye aktører skal kunne få støtte til å utvikle samiske KI-verktøy.

Karianne O. Tung (A)

Svar

Karianne O. Tung: Regjeringen satser tungt på KI gjennom både infrastruktur, regulering, kompetanseutvikling, forskning, innbyggertjenester og internasjonalt samarbeid. Vi vet at KI kan være nøkkelen til en forbedret og mer effektiv offentlig sektor.

Allerede i dag finnes teknologinøytralt regelverk som også gjelder for utvikling, testing og bruk av KI. Noen eksempler er menneskerettsloven, personopplysningsloven, åndsverkloven og likestillings- og ikke-diskrimineringsloven. I offentlig sektor setter dessuten saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven rammer for bruk av KI. Diskriminering av minoriteter er like lite tillatt ved bruk av KI-verktøy, som ellers.

Den kommende KI-loven, som nylig har vært på høring, vil styrke diskrimineringsvernet ytterligere. Loven legger til rette for trygg, ansvarlig og innovativ bruk av kunstig intelligens, samtidig som norske aktører får like konkurransevilkår som resten av Europa. Med KI-loven etablerer vi et nasjonalt kontrollapparat som skal sikre trygg bruk av KI i Norge. Vi oppretter også en regulatorisk KI-sandkasse for testing og utprøving innenfor kontrollerte rammer.

Norge er også et av de aller første landene som har undertegnet Europarådskonvensjonen om kunstig intelligens (5. september 2024). Konvensjonen er det første globale rettslige bindende instrumentet for regulering av KI. Formålet med konvensjonen er å sikre at utvikling og bruk av KI er i tråd med menneskerettigheter, demokrati og rettsstatsprinsipper.

Språkmodellene som blir levert av de store internasjonale teknologiselskapene har vesentlige mangler, blant annet når det gjelder å forstå norsk og samisk språk, kultur og samfunnsforhold. Nasjonalbiblioteket og Sigma 2 AS fikk derfor i budsjettet for 2025 en bevilgning på til sammen 40 mill. kroner per år for å kunne trene og tilgjengeliggjøre grunnmodeller basert på norsk og samisk språk til bruk i og av det norske samfunnet. Satsingen er en del av arbeidet med å etablere en nasjonal infrastruktur for kunstig intelligens, jf. tiltak i nasjonal digitaliseringsstrategi fra 2024.

Tilgang på treningsdata av god kvalitet, som blant annet avisartikler fra de siste tiårene, er helt nødvendig for å lage oppdaterte språkmodeller av høy kvalitet. I statsbudsjettet for 2026 har regjeringen derfor foreslått å bevilge 45 mill. kroner for en vederlagsordning for bruk av materiale som er vernet av opphavsrett (aviser) til trening av norske og samiske språkmodeller ved Nasjonalbiblioteket. Vederlagsordningen skal legge til rette for at journalister og mediebedrifter kan få betalt for at språkmodeller trenes på deres materiale.

Tilgang til treningsdata er en særlig stor utfordring når det gjelder lite utbredte språk. Når det gjelder trening av samiske språkmodeller jobber Nasjonalbiblioteket aktivt med dette. Blant annet har Nasjonalbiblioteket utviklet en modell for samisk talegjenkjenning (tale til tekst) i samarbeid med Divvun ved Universitetet i Tromsø. Divvun utvikler språkteknologiske verktøy for samiske språk.

Sámi AI Lab, som ble etablert i starten av 2024, er et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet og Samisk høyskole. Laboratoriet arbeider med å tilrettelegge for bedre KI basert på samisk språk og kunnskap.

De nasjonale språkmodellene vil være grunnmodeller som privat og offentlig sektor kan utnytte for å bygge løsninger både ved å benytte norsk og samisk språk. Dette vil være viktig for å ivareta likeverd og unngå diskriminering av samiske innbyggere.

Kommunal- og distriktsdepartementet har videre tatt initiativ til å etablere et nettverk for samisk kunstig intelligens. Dette tiltaket er forankret i KDDs og Sametingets arbeid i Nasjonalt samarbeidsforum for urfolksspråktiåret (IDIL 2022–2032). Samarbeidsforumet har et sterkt fokus på betydningen av samisk språkteknologi og KI. KDD har derfor samlet utviklere, forskere, brukere og andre aktører som er engasjert i samisk KI-utvikling. Målet med dette nettverket er at det på sikt kan bli et miljø for samarbeid om samisk KI, der aktørene deler erfaringer og jobber på tvers av landegrenser.I statsbudsjettet for 2026 er det foreslått 1 million kroner over KDDs budsjett for videre arbeid med samisk kunstig intelligens.

Regjeringen følger opp anmodningsvedtak 2, der det heter at «Stortinget ber regjeringen aktivt støtte opp under teknologiutvikling og nye undervisningsmuligheter som kan bidra til bedre tilgang på utdanning i og på kvensk og samiske språk…». Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Jeg viser videre til anmodningsvedtak 875, der regjeringen bes om å sørge for at det samiske KI-arbeidet blir inkludert i Forskningsrådets satsing på forskningssentre for KI. Anmodningsvedtaket kom like etter at fordelingen av KI-milliarden var besluttet. Regjeringen har ikke ønsket å instruere KI-sentrene eller Forskningsrådet.