Tage Pettersen (H): Anser kulturministeren det som en del av Nasjonalmuseets oppgave å ta politisk standpunkt i verdens kriger og konflikter ut over å vise den kunsten som til enhver tid anses kunstfaglig relevant og interessant for et bredt publikum, og hvilke konsekvenser mener kulturministeren en slik politisk oppgave i så fall vil få for publikums tillit til at kunsten på Nasjonalmuseet faktisk er fri?
Begrunnelse
På nettstedet kunstkritikk.no hevder kunstner Victor Lind at Nasjonalmuseet legitimerer Israels okkupasjon og folkemord ved å vise det 50 år gamle verket av Noa Eshkol i utstillingen. Videre krever en lang rekke kunstnere og andre at kunstverket «Mourning Carpet» fjernes fra Nasjonalmuseets utstilling «På barrikadene».
De mange kritikerne i kunstfeltet mener at Nasjonalmuseet viser verket uten tilstrekkelig kontekst. Ifølge styreleder i Norske Billedkunstnere, Geir Egil Bergjord, fører denne manglende formidlingsevnen til at «verket utilsiktet knyttes til dagens situasjon i Gaza. Kurateringen gjør verket politisk».
Den samme typen anklager om politisering blir i dag stadig oftere fremmet av autoritære, frihetsfiendtlige politikere. Nettopp det skjer med den amerikanske presidentens ødeleggende angrep på amerikansk kunst og kultur. Tilsvarende skjer i flere andre land.
Min bekymring er hva som skjer med kunstens frihet hvis for eksempel Nasjonalmuseet skal bli en politisk aktør. Derfor vil det være av allmenn interesse å høre hva kulturministeren mener om dette.
Vi som ser kunst og besøker museer, tåler mye så lenge vi vet at kunsten er fri. Og vi kan tenke selv. Nasjonalmuseets rolle er å være en arena, ikke en politisk aktør.