Skriftlig spørsmål fra Erlend Svardal Bøe (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:436 (2025-2026)
Innlevert: 11.11.2025
Sendt: 12.11.2025
Besvart: 20.11.2025 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Erlend Svardal Bøe (H)

Spørsmål

Erlend Svardal Bøe (H): Vil helseministeren instruere Helsedirektoratet til å endre praksis umiddelbart samt be Helsedirektoratet og Helsetilsynet vurdere om det kan gjelde flere leger og vil helseministeren ta initiativ til felles retningslinjer for godkjenning av leger i EU-land?

Begrunnelse

I VG 9. november kunne vi lese om en svensk lege som satt fengslet for voldtekt i Sverige, men fikk godkjent autorisasjon til å praktisere som lege i Norge. Saken er alvorlig og rokker ved tilliten til godkjenning av leger fra andre land. Norge er avhengig av import av helsepersonell og et godt system for godkjenning av leger er derfor viktig for tilliten til helsetjenesten og for at pasienter skal føle seg trygg. Gjennom EØS-avtalen er Norge med i EUs indre marked om fri flyt av arbeidskraft. Det er nærliggende å tenke at felles retningslinjer og deling av informasjon om helsepersonell på tvers av EU-land vil styrke pasientsikkerheten over hele EU.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Legeutdanningen er harmonisert i EU. Det vil si at Norge er forpliktet til å godkjenne leger utdannet i andre EU/EØS-land dersom visse minimumskrav til utdanningens lengde, omfang og innhold er oppfylt. Dette følger av EØS-forskriften for helsepersonell som implementerer Yrkeskvalifikasjonsdirektivet (YKD) i norsk rett.
EØS-forskriften § 26 regulerer hvilken dokumentasjon Helsedirektoratet kan kreve i behandling av søknad om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning.
I tillegg til dokumentasjon på fullført utdanning, kan Helsedirektoratet kreve opplysninger om følgende: suspensjon, begrensninger i eller tilbakekall av autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning på grunn av alvorlig yrkesmessig feilbehandling, strafferettslig reaksjon eller andre forhold. Videre følger det av bestemmelsen at nevnte dokumentasjon ikke skal være eldre enn tre måneder. Dette er informasjon som Helsedirektoratet aktivt henter fra utdanningslandene. Innhenting av dokumentasjon må ses i sammenheng med at det etter helsepersonelloven blant annet er et vilkår for rett til autorisasjon at søkeren ikke er uegnet for yrket. Dette er et generelt krav som gjelder både for søkere fra land i og utenfor EU/EØS.
Helsedirektoratet opplyser at de ber leger fra EU/EØS-land om en såkalt bekreftelse på current profesional status (CCPS), også kalt good standing. Dette må vedlegges søknaden som sendes inn via Altinn. Kravet om at en CCPS ikke skal være eldre enn tre måneder, regner Helsedirektoratet fra den dagen mottatt søknad er registrert i Altinn.
Da legen i den aktuelle VG-saken fikk norsk spesialistgodkjenning var han siktet for straffbare forhold og varetektsfengslet i Sverige. Han hadde imidlertid fortsatt full yrkesrett i Sverige som lege da Helsedirektoratet innvilget spesialistgodkjenning i Norge. Helsedirektoratet opplyser at de var i direkte kontakt med Socialstyrelsen i Sverige, og fikk tilbakemelding fra svenske helsemyndigheter at alt var i orden med autorisasjon og spesialistgodkjenning, at det ikke forelå noen yrkesbegrensninger og heller ingen varsler på legen.
Helsedirektoratet fikk altså ikke informasjon som ga grunnlag for å mistenke potensielle straffbare forhold av betydning for spesialistgodkjenningen.
I etterkant av oppslaget i VG den 9. november har Helsedirektoratet innført flere strakstiltak. De har blant annet innført strengere krav til dokumentasjon fra søkeren om arbeidsforhold. Søker må også krysse av på om hen er siktet, tiltalt eller straffedømt.Videre gis det informasjon om at mulig dokumentfalsk kan politianmeldes. Helsedirektoratet har også bedt om utvidet tilgang til varselmodulen i IMI (Internal Market Information System), og hatt møter med nordiske kollegaer om bedre samarbeid om varslingsordningen.
Representanten Bøe spør om jeg vil be Helsedirektoratet og Helsetilsynet vurdere om saken VG har avdekket kan gjelde flere leger. Helsetilsynet har i sin gjennomgang undersøkt alle varsler de har mottatt gjennom varselordningen IMI om autorisasjonstap i utlandet fra 2019 og frem til i dag. Dette vil jeg redegjøre nærmere for i interpellasjonen fra representanten Toppe den 25. november.
I tillegg har jeg varslet Helsedirektoratet om at jeg ønsker en grundig gjennomgang av hele saken. Helsedirektoratet har meldt at de umiddelbart vil igangsette en ekstern gjennomgang av området autorisasjon og spesialistgodkjenning med formål å avdekke risiko og som grunnlag for å vurdere ytterligere tiltak.
Fremover vil jeg følge nøye med på både Helsedirektoratets og Helsetilsynets oppfølging av denne saken gjennom styringsdialogen.
Prosjektet «Bad Practice» som VG har gjennomført i samarbeid med andre europeiske medier, har avdekket behov for bedre samarbeid og felles tiltak for å ivareta pasientsikkerheten på tvers av landegrensene. Departementet jobber langs flere spor internasjonalt. Vi støtter opp om pågående tiltak som er initiert av EU-kommisjonen for å forbedre bruken av varslingsordningen i IMI, og vi har spilt inn forslag til ytterligere tiltak via Kunnskapsdepartementet som koordinerer dette arbeidet. Helsetilsynet har også spilt inn forbedringsforslag knyttet til IMI via Kunnskapsdepartementet, og deltar sammen med Helsedirektoratet i en nordisk arbeidsgruppe under Nordisk Ministerråd som følger opp det nordiske samarbeidet på området.
Jeg følger også opp saken på politisk nivå, og har sammen med forsknings- og høyere utdanningsministeren tatt initiativ overfor EU-kommissærene innenfor både helse og sysselsetting, samt at jeg har tatt initiativ til dialog med kollegaer i Norden og EU/EØS. Jeg mener det er viktig å drøfte temaer som behov for europeisk helsepersonellregister og mer åpenhet om autorisasjoner og tilbakekall på tvers av landegrensene i EU/EØS.
Spørsmål om tilbakekall av autorisasjon og spesialistgodkjenning beror på det enkelte lands nasjonale lovgivning. Det vil derfor neppe være realistisk med en ordning der tilbakekall av autorisasjon og spesialistgodkjenning i ett land, automatisk medfører bortfall av innvilget autorisasjon og godkjenning i et annet land. Det er heller ikke gitt at det er ønskelig, da andre land kan ha en annen vurdering av hvor terskelen for tap av myndighetsgodkjenning bør ligge enn oss. Jeg mener likevel at vi bør tilstrebe en mer lik tilnærming til dette spørsmålet innad i EU/EØS. Det bør ikke være slik at helsepersonell som er vurdert som en fare for pasienter i ett land, kan fortsette å praktisere i et annet. Jeg vil som sagt ta opp dette med våre nordiske naboer og inn mot EU.