Skriftlig spørsmål fra Sebastian Saltrø Ytrevik (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:457 (2025-2026)
Innlevert: 13.11.2025
Sendt: 13.11.2025
Besvart: 21.11.2025 av arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng

Sebastian Saltrø Ytrevik (FrP)

Spørsmål

Sebastian Saltrø Ytrevik (FrP): Mener statsråden det er riktig at mennesker som allerede sliter økonomisk må vente i 2 år før de får pengene sine som de har rett på, og vil statsråden jobbe for at denne problematikken rundt lang ventetid, og for høy skatt blir løst?

Begrunnelse

Uføre som mottar tilbakebetaling fra NAV opplever at Skatteetaten trekker en høyere skattesats enn det som står på skattekortet. For eksempel kan skattekortet vise 32 %, men Skatteetaten trekker 44 %. Dette innebærer at 12 prosent trekkes ekstra, og denne differansen blir først korrigert i neste års skatteoppgjør. For en ufør som får tilbakebetalt ca. 15 000 kroner fra NAV, betyr dette at Skatteetaten beholder rundt 1 500–2 000 kroner i ett år ekstra. Resultatet er at det tar opptil to år før skatten for et gitt inntektsår er endelig oppgjort. For personer med lav inntekt, som uføre, skaper dette betydelige økonomiske utfordringer. Det er behov for en avklaring om hvorfor denne praksisen følges, og om det finnes tiltak for å sikre raskere oppgjør. Dette ser ut til å straffe de menneskene som prøver å bidra med sin rest kapasitet, men som ikke helt klarer å strekke seg til det de forventet når de har lagt inn i inntekts planen sin. Noe som er synd ettersom vi trenger all arbeidskraft vi kan få.

Kjersti Stenseng (A)

Svar

Kjersti Stenseng: Jeg oppfatter at representanten i begrunnelsen for spørsmålet påpeker at uføretrygdede som mottar tilbakebetaling fra Arbeids- og velferdsetaten blir trukket med en høyere skattesats enn det som står på skattekortet.

Skatteetaten beregner den enkeltes skattekort basert på opplysninger om estimerte inntekter og formue for påfølgende inntektsår. Som utgangspunkt skal forskuddstrekk i trekkpliktige utbetalinger foretas etter skattepliktiges skattekort. Hvis etterbetalingsbeløpet ikke er hensyntatt i skattekortet, vil skattetrekket kunne bli for lavt og føre til restskatt. For etterbetalinger og etteroppgjør av pensjoner og ytelser fra folketrygden, kan det derfor benyttes en egen trekkprosent på hhv. 32 og 44 prosent. For personer bosatt i Troms og Finnmark fylker, med unntak av visse kommuner, er prosentsatsen hhv. 28 og 40 prosent. Arbeids- og velferdsetaten og andre pensjonsutbetalere kan velge om de vil benytte mottakerens ordinære skattekort eller den fastsatte trekkprosenten. Bakgrunnen for de fastsatte satsene er forenklingshensyn, samt å sikre at skattetrekket skal dekke forventet skatt i skatteoppgjøret slik at det ikke blir restskatt. I masseforvaltning, som hos Arbeids- og velferdsetaten, er det av administrative hensyn ikke ønskelig at etterbetalinger til den enkelte stoppes inntil det er avklart om mottaker vil endre skattekort eller ikke.

Etteroppgjøret for uføretrygd skjer hver høst, gjelder forutgående kalenderår og omfatter i underkant av 400 000 brukere. Denne løsningen sikrer et samlet og forutsigbart etteroppgjør. Etteroppgjøret foretas uten hensyn til hva som er årsaken til at den uføretrygdede har fått for lite eller for mye utbetalt. Hensikten med etteroppgjøret er å foreta en avregning av hvilken inntekt bruker selv oppga og inntekten som er registrert av arbeidsgivere i a-ordningen, opp mot hva Skatteetaten har fastsatt som endelig inntekt for kalenderåret. Det er ikke mulig å gjennomføre etteroppgjøret før skatteoppgjøret foreligger.