Skriftlig spørsmål fra Julie E. Stuestøl (MDG) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:485 (2025-2026)
Innlevert: 13.11.2025
Sendt: 17.11.2025
Besvart: 25.11.2025 av arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng

Julie E. Stuestøl (MDG)

Spørsmål

Julie E. Stuestøl (MDG): Vil statsråden be UDI/UNE stanse alle saker om tilbaketrekking i påvente av klarhet i forvaltningens bruk av statsborgerloven §§ 26 eller 27, og vil statsråden sørge for at departementet i prosessen også vurderer behovet for presiseringer når det gjelder forholdsmessighetsvurderinger for statsborgere som har kommet til Norge som enslige mindreårige asylsøkere?

Begrunnelse

I svar på spørsmål fra meg om forholdsmessighetsvurderinger ved tilbakekall av statsborgerskap, viste statsråden til at Oslo Economics har evaluert hvilken effekt lovendringene fra 2019 har hatt på praksis, og at departementet er i gang med å vurdere anbefalingene og om det er behov for ytterligere presiseringer i instruksen til UDI. Rapporten statsråden viser til fra Oslo Economics sier at antallet tilbakekallsvedtak har økt i perioden 2020-2023, og at det er en økning i henleggelser der det ikke foreligger tilstrekkelig grunnlag for tilbakekall. Dette vil si at det igangsettes en rekke saker, med den belastningen og usikkerheten det medfører for de involverte, som viser deg å ikke gi grunnlag for tilbakekall. MDG er gjort kjent med at flere av de som har fått varsel om at det er startet opp en sak om mulig tilbakekall av statsborgerskap er unge voksne som kom til Norge som enslige mindreårige.

Kjersti Stenseng (A)

Svar

Kjersti Stenseng: Norsk statsborgerskap kan tilbakekalles dersom det er gitt uriktige opplysninger eller fortiet forhold av vesentlig betydning for vedtaket. Det er helt nødvendig for å opprettholde legitimiteten til asylinstituttet, sikre at statsborgerskap gis på korrekt grunnlag og for å opprettholde tilliten til regelverket.

Regelverket for tilbakekall ble endret i 2019, med ikrafttredelse i januar 2020. I perioden fra februar 2017 til januar 2020 ble saker om tilbakekall av statsborgerskap stilt i bero i påvente av nytt regelverk. UDI og UNE kunne opprette saker i denne perioden, men ikke utrede dem.
Med det nye regelverket ble det blant annet lovfestet at tilbakekall ikke kan skje dersom det vil være et uforholdsmessig inngrep, og at statsborgerskap som en person har fått som barn, som hovedregel ikke kan tilbakekalles på grunn av uriktige eller ufullstendige opplysninger gitt av foreldre eller besteforeldre.
Da UDI begynte å behandle sakene etter nytt regelverk, ble flere henlagt fordi det ikke lenger var grunnlag for å gå videre med dem. UDI opplyser at mange av personene som har fått henlagt sakene sine, ikke har vært kjent med at UDI har vurdert tilbakekall. UDI opplyser videre at det i dag ikke opprettes sak om tilbakekall dersom det er åpenbart at saken ikke vil føre frem. Det sendes heller ikke forhåndsvarsler i saker hvor det ikke er grunnlag for videre behandling.
I 2023 ble det fra Justis- og beredskapsdepartementet gitt føringer om prioriteringer i tilbakekallsporteføljen. Det var viktig å avslutte gamle saker for å unngå brudd på forvaltningslovens krav til behandlingstid, samtidig som det var nødvendig å behandle nye saker for å oppnå bedre kontroll med pågående misbruk.
UDI har hatt lang behandlingstid og store restanser av tilbakekallssaker. I tildelingsbrevet for 2023 ba Justis- og beredskapsdepartementet UDI om å gjøre aktive prioriteringer for å få bedre kontroll over porteføljen og sikre at ressursene rettes mot saker hvor det er viktigst å reagere med tilbakekall. UDI ble bedt om å særlig rette innsatsen mot saker hvor grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn gjør seg gjeldende, saker hvor det er begått alvorlig kriminalitet, gitt grovt uriktige opplysninger (f.eks. om nasjonalitet) eller hvor det er konkrete holdepunkter for aktiv bruk av mer enn én identitet, saksporteføljer med pågående og systematisk misbruk, samt saker hvor det er oppgitt uriktig asylgrunnlag og det ikke er grunnlag for ny tillatelse. Styringssignalene ble forankret med mitt departementet.
I 2023 begynte UDI derfor å henlegge saker om tilbakekall av statsborgerskap i tråd med de nye styringssignalene. I perioden fra januar 2020 til utgangen av 2023 henla UDI totalt 800 saker om tilbakekall, hvorav 215 i 2023 som følge av endrede prioriteringer. Av de 800 sakene gjaldt 110 personer som var registrert som enslig mindreårig ved ankomst til Norge. Av disse ble 92 saker henlagt, dels på grunn av hevet terskel etter lovendringen i 2019, og dels på grunn av endrede styringssignaler. I 17 saker ble statsborgerskapet tilbakekalt, og i én sak ble det fattet vedtak om å ikke tilbakekalle. UDI bemerker at det i et flertall av sakene som gjelder personer som oppga at de var enslige mindreårige, har vist seg at personen ikke var mindreårig, men voksen.
På bakgrunn av UDIs redegjørelse og rapporten fra Oslo Economics ser jeg ikke behov for å stanse behandlingen av saker om tilbakekall. Som nevnt i mitt svar 31. oktober i år på spørsmål 235, vurderer departementet Oslo Economics’ anbefalinger og om det er behov for presiseringer i instruksen til UDI. Dette vil jeg følge opp.