Skriftlig spørsmål fra Fawzi Abdirashid Warsame (A) til utviklingsministeren

Dokument nr. 15:534 (2025-2026)
Innlevert: 19.11.2025
Sendt: 20.11.2025
Besvart: 25.11.2025 av utviklingsminister Åsmund Aukrust

Fawzi Abdirashid Warsame (A)

Spørsmål

Fawzi Abdirashid Warsame (A): Hvordan vil statsråden sørge for at FNs humanitære arbeid får mest ut ressursene når behovene øker, samtidig som de globale humanitære bevilgningene går ned?

Begrunnelse

De humanitære behovene verdens fattigste har øker langt raskere enn midlene som bevilges. Samtidig har FNs humanitære system fått mindre ressurser de siste årene. Når gapet mellom behov og finansiering vokser, trenger vi en reform som både styrker finansieringen og gjør det humanitære FN-arbeidet mer effektivt og forutsigbart for dem som trenger hjelpen mest.

Åsmund Aukrust (A)

Svar

Åsmund Aukrust: Jeg er enig med representanten Warsame i at det voksende gapet mellom verdens humanitære behov og tilgjengelige ressurser gjør det nødvendig for FN – og for andre humanitære organisasjoner – å jobbe mer effektivt for å nå dem som har størst behov.

FNs nødhjelpskoordinator lanserte i mars sin plan for reform, kalt «Humanitarian Reset». Vi støtter dette arbeidet for et reformert, mer effektivt system. Beskyttelse av sivile mot overgrep må fortsatt stå sentralt, og kjønnsperspektivet må være godt integrert. Vi støtter også en dreining mot lokalt ledet respons for å fremme effektivitet.

FN80-reforminitiativet som FNs generalsekretær har tatt, er også et viktig ledd i å få FN til å jobbe mer effektivt. Innenfor det humanitære skal man for eksempel jobbe tettere sammen om forsyningskjeder, innkjøp og fellestjenester, og for å styrke etterlevelsen av humanitærretten og beskyttelse av sivile. Det skal også utarbeides nye modeller for at FNs landteam blir mer effektive og for bedre samspill mellom det humanitære arbeidet, langsiktig utvikling og fredsbygging. Vi støtter disse ambisjonene fullt ut.

Jeg mener at det største hinderet for at FN – og det humanitære systemet – kan levere godt på landnivå i dag er den politiske krisen vi står i. Uenigheter blant medlemslandene legger begrensninger på FNs evne til å operere. Krigførende parter bryter internasjonal humanitærrett, begår overgrep mot sivile og bruker tilgang til humanitær bistand som våpen – uten konsekvenser. Dette kan ikke løses med humanitære midler. Vi trenger økt innsats for konfliktforebygging og fredsdiplomati, for å stoppe og forhindre konfliktene som skaper de enorme humanitære behovene. Vi skal forsvare folkeretten og beskytte de internasjonale normene vi er enige om.

Fleksibel og forutsigbar finansiering setter hjelpeorganisasjonene i stand til å prioritere de menneskene og områdene der det er størst behov. Vi gir en stor andel av våre humanitære bidrag som kjernestøtte til FN og Røde Kors, og via flerårige avtaler med våre norske strategiske partnere. Dette fremmer effektivitet. Mobilisering av penger fra andre givere og private aktører er også viktig. Vårt felles mål er mest mulig effektiv humanitær bistand til dem som trenger det mest, med de ressursene som er tilgjengelig.