Skriftlig spørsmål fra Anette Carnarius Elseth (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:573 (2025-2026)
Innlevert: 23.11.2025
Sendt: 24.11.2025
Besvart: 28.11.2025 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen

Anette Carnarius Elseth (FrP)

Spørsmål

Anette Carnarius Elseth (FrP): Etter leirskredet i Gjerdrum desember 2020, ble det foretatt evaluering av ressurser og innsats. Det var flere læringspunkter og anbefalinger å følge opp. Evalueringsgruppen anbefalte at JD (Justis- og beredskapsdepartementet) utredet behovet for å etablere regionale/nasjonale ordninger innen ulike redningstekniske spesialområder.
Hva er fremdriften på dette, inkludert FN-sertifisering for USAR-tjeneste, og hva er status på USAR-kompetanse ved politiets hundetjeneste i Norge i dag?

Begrunnelse

Leirskredet i Ask i Gjerdrum 30. desember 2020 tok flere menneskeliv på kort tid. Søk og redningsaksjon pågikk over mange dager, og blir av redningsaktørene selv omtalt som den mest komplekse USAR (Urban Search and Rescue)-aksjonen i nyere tid i Norge.

I evalueringsrapporten sendt Justis- og beredskapsdepartementet 1. juni 2021 fra Hovedredningssentralen, anbefales det å etablere regionale/nasjonale ordninger innen ulike redningstekniske spesialområder.

Skredet i Gjerdrum utfordret den Norske redningstjenesten på mange måter. Skredet skjedde i en del av Norge hvor tettheten av, og tilgangen til, ressurser var formidabel sammenliknet med andre steder i landet vårt. Hendelsen har belyst viktigheten av å ha tilgang til, og kunnskap om hvilke ressurser samfunnet vårt kan stille opp med når det trengs.

USAR-team er ofte et samvirke mellom spesialtrent personell fra politiets hundetjeneste, brann- og redningstjenesten og ambulansepersonell. Teamene har særskilt kompetanse, spesialutstyr og samtrening. Da leirskredet i Gjerdrum skjedde fantes USAR-tjeneste bare i enkelte kommuner/ regioner, der brann- og redningstjenesten hadde prioritert USAR-beredskap. Det er kommunens/regionens risiko- og sårbarhetsanalyse som avgjør slik beredskap. Organiseringen av USAR-tjenesten ble av Hovedredningssentralen foreslått organisert som en nasjonal ressurs, på samme måte som redningsinnsats til sjøs (RITS).
Det finnes en egen FN sertifisering for USAR-tjenesten, men da skredet i Gjerdrum skjedde var det ingen i Norge som hadde dette.

Kvikkleireskredet i Gjerdrum, er et eksempel på at når store og komplekse hendelser inntreffer i små og mellomstore kommuner er det ikke samsvar mellom redningsbehovet og lokal beredskap. Derfor anbefalte evalueringsgruppen til JD (Justis- og beredskapsdepartementet) å utrede behovet for å etablere regionale/nasjonale ordninger innen ulike redningstekniske spesialområder.

Astri Aas-Hansen (A)

Svar

Astri Aas-Hansen: Det brede beredskapsarbeidet er innrettet mot å kunne forebygge og håndtere et spekter av ulike hendelser, som alle kan få alvorlige konsekvenser. Som representanten påpeker er enkelte hendelser store, komplekse eller sjeldne og krever spesielle ressurser og spisset kompetanse. Justis- og beredskapsdepartementet har gitt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i oppdrag å utarbeide en nasjonal risiko- og sårbarhetsanalyse på brann- og redningsområdet som kan bidra til å gi bedre oversikt over nasjonale utfordringer og behov innen områder som krever betydelig spisskompetanse og utstyr, som USAR, CBRNE og skogbrann. Analysen vil danne grunnlag for å sikre gripbare nasjonale støtteressurser for brann- og redningsvesen i hele landet. En nasjonal risiko- og sårbarhetsanalyse vil også kunne klargjøre hvilke nasjonale ressurser som eventuelt kan benyttes internasjonalt.
Norge står i dag innmeldt med én kapasitet i den frivillige beredskapsreserven European Civil Protection Pool (ECPP) – det medisinske teamet NOR EMT. Som det framgår av Prop. 1 S (2025–2026) for Justis- og beredskapsdepartementet vil regjeringen undersøke muligheten for, og eventuell nasjonal nytteverdi av, å melde inn flere nasjonale kapasiteter i ECPP dersom dette kan bidra til å styrke europeisk så vel som nasjonal beredskap. Justis- og beredskapsdepartementet har derfor gitt DSB i oppdrag å vurdere muligheten for å etablere flere beredskapskapasiteter som kan meldes inn til ECPP, i samarbeid med relevante etater. Dette omfatter også en vurdering av hvordan slike kapasiteter eventuelt kan bidra til å styrke den nasjonale beredskapen.
Per i dag er det ingen sentral utdannelse/sertifisering ved Politihøgskolen for hundetjenesten i Norge opp imot USAR-kompetanse, men Oslo, Trøndelag og Vest politidistrikt trener USAR på eget initiativ. Politidirektoratet opplyser at det er et mindre antall ekvipasjer i Oslo og Vest politidistrikt som har kompetanse til å løse USAR-oppdrag. Trøndelag har ekvipasjer under opptrening, men disse er ikke fullt ut klare for reelle oppdrag. Alle tre distriktene samarbeider og trener med lokalt brann- og redningsvesen og helse.