Svar
Kjersti Stenseng: Jeg viser til at daværende statsråd i Arbeids- og inkluderingsdepartementet Marte Mjøs Persen besvarte et lignende spørsmål fra Fremskrittspartiets stortingsrepresentant Helge André Njåstad 14. april 2023 (Dokument nr. 15:1876 for 2022–2023). Mitt svar vil i stor grad sammenfalle med svaret som daværende statsråd Mjøs Persen ga, da det ikke har skjedd endringer i pensjonsordningen og regelverket siden den gang.
Pensjonsordningen for arbeidstakere til sjøs er en obligatorisk tjenestepensjonsordning for ansatte om bord på norske skip. Ordningen ble etablert ved lov 3. desember 1948 nr. 7. Pensjonsordningen administreres av Maritim pensjonskasse.
Pensjonsordningen ble lagt om med virkning fra 1. januar 2020. Loven fikk da et nytt kapittel X, «Alderpensjon etter nye regler». Dette innebar at pensjonsordningen ble lagt om i tråd med prinsippene i pensjonsreformen. Det nye regelverket får anvendelse for arbeidstakere som på tidspunktet da loven trådte i kraft ikke var fylt 50 år.
Personer som fylte 50 år før 1. januar 2020 får alderspensjon etter de «gamle» reglene i lovens kapittel III.
Det følger av § 4 nr. 3 i lovens kapittel III at alderspensjonen faller bort når pensjonisten mottar arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra folketrygden for hel (100 prosent) uførhet. Dersom folketrygdytelsen er gradert (mindre enn 100 prosent), faller en tilsvarende del av alderspensjonen bort, jf. § 5 nr. 2.
Pensjonstrygden for sjømenn (som ordningen opprinnelig het) ble vedtatt i 1948, og var da en pensjonsordning med ytelser for flere ulike stønadssituasjoner. Bakgrunnen var at det ikke var etablert noe alminnelig pensjonssystem med ulike støtteordninger på den tiden. Da folketrygden ble utarbeidet, ble det forutsatt at pensjonstrygden for sjømenn skulle opprettholdes som en supplerende ordning til folketrygden. I takt med at folketrygden ble bygd ut, ble stønadstilbudet i pensjonstrygden dermed redusert og/eller samordnet med folketrygdytelsene. I NOU 1989: 12 Pensjonstrygden for sjømenn omtales dette i punkt 7.4.1.1:
"Pensjonstrygdens prinsipielle formål er å yte alderpensjon fra den lavere pensjonsalder for sjømenn, som hovedregel 60 år, til pensjonisten får rett til alderspensjon, uførepensjon eller attføringspenger fra folketrygden."
Regjeringen Solberg,som også Fremskrittspartiet var en del av, la 24. mai 2019 fram lovforslag om ny pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs. I lovforslaget ble forholdet mellom alderspensjonens størrelse og folketrygdens uføreytelser foreslått videreført, jf. Prop. 118 L (2018–2019) punkt 4.10. Forslaget var i samsvar med Sjømannspensjonsutvalgets innstilling i NOU 2014: 17.
Jeg viser til at pensjonsordningen er dimensjonert ut ifra at alderspensjonen graderes eller faller bort hvis pensjonisten mottar arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra folketrygden. Skal pensjonister med arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd for hel uførhet kunne motta alderspensjon i ordningen, må enten premienivået økes eller pensjonsnivået reduseres. I Prop.118 L (2018–2019) punkt 4.10.4 vises det til at dersom helt uføre skulle gis pensjonsrett og premiefritak for uførhet, måtte opptjeningssatsen reduseres fra 6,3 pst. opp til 12 G til om lag 3,8 pst. opp til 12 G, ev. øke premiesatsen. Departementet uttalte i proposisjonen at det ikke kunne se at det i næringen skulle være grunnlag for å redusere opptjeningssatsen og/eller øke premiene, og det ble derfor lagt opp til at helt uføre heller ikke skulle ha rett til sjømannspensjon i ny ordning. Gradert uføre skulle fortsatt få rett til en redusert sjømannspensjon i ny ordning.
Arbeids- og sosialkomiteen sluttet seg til forslaget i lovproposisjonen, jf. Innst. 22 L (2019–2020). I innstillingen uttalte komiteen:
«Komiteen viser til regjeringens omtale av forholdet til andre ytelser som AAP og uføre, og støtter regjeringens vurderinger og forslag.»
Stortinget behandlet saken 7. november 2019, og sluttet seg til komiteens innstilling. Stortinget vedtok dermed § 36 i lovens kapittel X, som innebærer at den som i hele eller deler av perioden mellom fylte 62 og 67 år mottar arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra folketrygden etter en uføregrad på 100 prosent, ikke har samtidig rett til pensjon fra pensjonsordningen. Dersom folketrygdytelsen er gradert (mindre enn 100 prosent), faller en tilsvarende del av alderspensjonen bort.
Finansieringen av pensjonsordningen skjer gjennom pensjonspremier (avgifter) fra arbeidsgivere og arbeidstakere og et lovfestet årlig tilskudd fra staten. Dersom inntektene er høyere enn utgiftene, legges overskuddet til ordningens reguleringsfond. Reguleringsfondet benyttes til å finansiere pensjonsutgiftene i perioder der inntektene er lavere enn utgiftene. Ordningen er statsgarantert. Det innebærer at dersom inntektene er lavere enn pensjonsutgiftene, og det ikke er tilstrekkelig med midler i reguleringsfondet, betaler staten et garantitilskudd. I perioden 2003 til 2013 medførte ubalanse i ordningen at staten betalte et samlet garantitilskudd på 3,9 mrd. kroner (nominelt).
I likhet med tidligere statsråd Marte Mjøs Persen, mener jeg at innrettingen og dimensjoneringen av pensjonsordningen for arbeidstakere til sjøs, herunder sammenhengen mellom alderspensjons størrelse og folketrygdens uføreytelser, er bredt politisk forankret, senest i forbindelse med stortingsbehandlingen av Prop. 118 L (2018–2019). En eventuell endring av denne sammenhengen forutsetter at opptjeningssatsen reduseres og/eller at premiesatsen økes.