Skriftlig spørsmål fra Geir Inge Lien (Sp) til kommunal- og distriktsministeren

Dokument nr. 15:710 (2025-2026)
Innlevert: 05.12.2025
Sendt: 08.12.2025
Besvart: 11.12.2025 av kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran

Geir Inge Lien (Sp)

Spørsmål

Geir Inge Lien (Sp): Hva er den prinsipielle forskjellen på vedtak kommunaldepartementet gjorde i grensedelingssakene for henholdsvis Ona-Husøya/Sandøya og Binndal/Nærøysund? 

Begrunnelse

6. oktober 2022 ble det fremmet et innbyggerinitiativ om grensejustering mellom kommunene Ålesund og Aukra, med forslag om å overføre øyene Ona-Husøya og Sandøya fra Ålesund kommune til Aukra kommune.
Som et resultat av innbyggerinitiativet kom Statsforvalteren i Møre og Romsdal med en tilråding før jul 2024 om grensejustering, slik at Ona-Husøya og Sandøya skulle bli en del av Aukra kommune.
Den 7. februar 2025 varslet daværende kommunal- og distriktsministeren Kjersti Stenseng (Ap) at det likevel ikke blir noen grensejustering for Sandøya og Ona-Husøya – dette etter at tidligere kommunal- og distriktsminister Erling Sande (Sp) uken før hadde støttet tilrådingen fra Statsforvalteren om grensejustering.
I april 2025 vedtok Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) at kommunegrensen mellom kommunene Nærøysund kommune i Trøndelag fylke og Bindal kommune i Nordland fylke blir justert, dette etter et initiativ fra innbyggerne i området Valen/Bogen

Bjørnar Skjæran (A)

Svar

Bjørnar Skjæran: Etter inndelingsloven § 8 kan initiativ om utredning av grensejusteringer komme fra innbyggere, grunneiere, registrerte næringsdrivende og kommunestyrene i de berørte kommunene. Det er departementet som har kompetanse til å fatte vedtak om grensejusteringer. I enkelte mindre saker er denne kompetansen delegert til statsforvalteren.
Initiativene som fremmes begrunnes ut fra konkrete lokale behov initiativtakerne har, og kan gjelde alt fra grensejusteringer av mindre områder til flytting av hele kommuner fra et fylke til et annet fylke. Enhver grensejusteringssak har dermed sin egenart, og må vurderes konkret. Jeg vurderer de grensejusteringssakene som havner på mitt bord. I noen saker vurderer jeg det som riktig ikke å endre kommunegrensene. I andre saker kan det være tungtveiende momenter som taler for grensejustering.
Grensejusteringer bør først og fremst være et verktøy for å tilpasse kommunegrensene til eksisterende samhandlingsmønstre og innbyggernes bruk av kommunale tjenester, og på den måten legge til rette for en mer formålstjenlig ramme for innbyggernes dagligliv både praktisk og demokratisk. Når det gjelder kommunegrensene mellom Ålesund og Aukra, for øyene Sandøya og Ona-Husøya, vurderte departementet at en grensejustering ikke ville føre til reelle forenklinger i innbyggernes hverdag. Innbyggerne mottok blant annet kommunale tjenester fra egen kommune, Ålesund. I grensejusteringssaken mellom Nærøysund og Bindal kommuner benyttet innbyggerne seg av kommunale tjenester i nabokommunen, og det var et viktig moment i vurderingen at en grensejustering ville medføre at innbyggerne ville få mulighet til å utøve sine demokratiske rettigheter overfor de tjenestene de allerede benyttet seg av.
Videre er en grensejustering mot et kommunestyres ønske en inngripende handling, og det bør være åpenbare fordeler ved å gjennomføre en grensejustering. For saken mellom Nærøysund og Bindal kommuner var begge kommunene positive til en grensejustering, i tillegg til at det var synliggjort at en grensejustering ville innebære reelle forenklinger i innbyggernes hverdag. I grensejusteringssaken mellom Ålesund og Aukra kommuner hadde blant annet avgivende kommune, Ålesund, stått i omstillingsprosesser gjennom flere år, og uttalte seg negativ til en ny grensejustering. I tillegg var det, som nevnt, slik departementet vurderte det ikke synliggjort at en grensejustering ville innebære reelle forenklinger i innbyggernes hverdag.