Skriftlig spørsmål fra Julia Brännström Nordtug (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:717 (2025-2026)
Innlevert: 07.12.2025
Sendt: 08.12.2025
Besvart: 16.12.2025 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Julia Brännström Nordtug (FrP)

Spørsmål

Julia Brännström Nordtug (FrP): I september stod 16 097 på ventelistene for hjelp hos øyelege. Mange pasienter med syns- og øyehelseutfordringer venter mange måneder på å komme til øyelege. Samtidig har optikere over hele landet både kompetanse og kapasitet til å følge opp mange av disse pasientene.
Hva mener statsråden er bakgrunnen for at optikere ikke brukes av helsetjenesten i større grad enn i dag?

Begrunnelse

Optikere har en kompetanse på syn og øye som kan avlaste øyelegene i helsevesenet. Mange barn og unge blir ved mistanke om nedsatt syn henvist til øyelege. Helsesykepleiere og fastleger kunne i slike tilfeller samarbeidet direkte med lokal optiker, og med det unngått lange ventetider hos øyelege, samt at de med mer alvorlige øye- og synsutfordringer også vil kunne få kortere ventetid.

Optikere har en bachelorgrad eller mastergrad i optometri og må ha autorisasjon for å kunne praktisere som optiker. Optikere har henvisningsrett og kan henvise til øyelege hvis det under en undersøkelse oppdages symptomer som bør undersøkes og utredes grundigere, eller det er behov for en mer spesialisert synsundersøkelse eller behandling som optikeren ikke kan gjøre selv.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Det er viktig at synsutfordringer hos barn og voksne blir fanget opp tidlig. Her har både optikere, helsesykepleiere, fastleger og øyeleger viktige funksjoner. Hvilke faggrupper man først er i kontakt med vil avhenge av flere forhold, ikke minst synsutfordringenes karakter. Det er viktig både for personer med synsutfordringer, og samfunnet, at disse faggruppene blir benyttet hensiktsmessig og på riktig steg i en eventuell utredning. Det forutsettes at disse faggruppene samarbeider på en god måte.

Mitt mål som helse- og omsorgsminister er at vi skal benytte alt helsepersonell og annet personell som kan bidra til god og effektiv pasientbehandling. Dette innebærer samarbeid og oppgavedeling mellom offentlige og private tilbydere, mellom sykehus og helse- og omsorgstjenesten i kommunene, og oppgavedeling mellom helsepersonell, samt at vi tar i bruk ny teknologi

De fleste optikere arbeider i et fritt og privat marked uten offentlig finansiering i dag. En endring av dette med innføring av refusjons¬ordning vil ha økonomiske og administrative konsekvenser som ikke er utredet. Optikere er en viktig ressurs i øyehelsetjenesten gjennom at de oppdager mulig øyesykdom og henviser til spesialisthelsetjenesten. I det videre arbeidet med å redusere ventetiden markant til utredning og behandling er det relevant å se på pasientforløpene innen øyehelse, herunder hvordan optikere som arbeider i privat virksomhet kan bidra ytterligere i øyehelsetjenesten i kommunene og i spesialisthelsetjenesten.