Skriftlig spørsmål fra Julia Brännström Nordtug (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:719 (2025-2026)
Innlevert: 07.12.2025
Sendt: 08.12.2025
Besvart: 16.12.2025 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Julia Brännström Nordtug (FrP)

Spørsmål

Julia Brännström Nordtug (FrP): Har statsråden, i lys av den nylige enigheten mellom Storbritannia og USA om økt betalingsvillighet for nye metoder, vurdert å ta opp spørsmål om justering av terskelverdien eller andre modeller for betalingsvillighet i egne forhandlinger med USA og EU, og dersom ikke, hva er begrunnelsen for dette?

Begrunnelse

Storbritannia har inngått avtale med USA om at Storbritannia skal få 0 pst. toll på legemidler i tre år, samtidig som Storbritannia forplikter seg til å øke betalingsvilligheten. Avtalen innebærer at partene vil samarbeide om modeller som bedre reflekterer den reelle verdien av nye behandlingsmetoder, og som legger til rette for raskere tilgang for pasienter, forskning, innovasjon og produksjon.
Norges lave betalingsvilje for legemidler gjør at det haster å øke terskelverdien, da dagens lave verdi fører til at nye legemidler kommer senere til norske pasienter og at Norge taper konkurransekraft. På denne bakgrunn er det relevant å avklare hvordan regjeringen forholder seg til den internasjonale utviklingen og om Norge vurderer justeringer i egen politikk.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Som representanten viser til, har USA og Storbritannia nylig inngått en prinsippavtale som gir 0 % toll på legemiddeleksport fra Storbritannia mot at legemiddelmyndighetene i Storbritannia øker terskelverdien for kostnadseffektivitet med 25 pst. Toll-lettelsen gjelder i første omgang i tre år. Høyere terskelverdi indikerer et nytt prisnivå for hva Storbritannia vil kunne vurdere som kostnadseffektive legemidler. Fremtidig effekt på tilgangen til nye legemidler og offentlige helseutgifter vil avhenge av hvilket prisnivå legemiddelselskapene velger å sette på sine legemidler. Økt terskelverdi er varslet å gjelde fra april neste år for nye legemidler som kommer på markedet.

Fra januar neste år vil USA også innføre en ny modell for fastsettelse av pris på legemidler gjennom Medicaid-programmet for å justere prisnivået til tilsvarende nivå i åtte utvalgte land, deriblant Frankrike, Tyskland, Italia og Danmark. Dette er land med omfattende legemiddelindustri. Det er fortsatt stor usikkerhet knyttet til hvilke konsekvenser innføring av MFN-prising vil ha på prisnivået og tilgangen på legemidler i Norge. Usikkerheten gjelder ikke bare for Norge, men også for våre nordiske naboer og andre land i Europa.

Legemiddelprisene i USA er anslått å være tre-fire ganger høyere enn i andre OECD-land. Høye legemiddelpriser i USA skyldes blant annet manglende nasjonal prisregulering. Situasjonen er svært annerledes i Europa, hvor stort sett alle land har en form for prisregulering og krav for å kunne omfattes av offentlige finansieringsordninger. Hvordan pris- og finansieringsbeslutninger gjennomføres, er opp til det enkelte EU/EØS-land.
Situasjonen er usikker for flere land i Europa. Derfor innhenter jeg informasjon fra våre nærmeste samarbeidspartnere, følger utviklingen og andre lands respons på USAs legemiddelpolitikk, samtidig som jeg vurderer nasjonale tiltak.

Jeg viser også til at Stortinget har bedt regjeringen utrede et sikrere anslag på alternativkostnaden for helse- og omsorgstjenesten i Norge, basert på norske data.
Direktoratet for medisinske produkter (DMP) har i samarbeid med Helsedirektoratet fått i oppdrag å gjennomføre en hurtigutredning basert på tilgjengelige data med mål om å justere dagens alternativkostnad for pris- og produktivitetsutvikling. Direktoratene kartlegger hvilken justering som kan gjøres på bakgrunn av tilgjengelige data og tydeliggjør eventuelle manglende data for å justere alternativkostnaden. Utredningen skal også kartlegge og beskrive internasjonale erfaringer med å justere alternativkostnaden av relevans for arbeidet i Norge. Det benyttes en ekstern referansegruppe i arbeidet og fristen for oppdraget er 30. desember. Hurtigutredningen skal videre inngå som et av underlagene for en større utredning for å frembringe et sikrere anslag på alternativkostnaden for helse- og omsorgstjenesten i Norge, basert på norske data. Direktoratene har fått i oppdrag å utarbeide et utkast til mandat for et eksternt anbud for å frembringe et sikrere anslag. Direktoratene vil også få et eget oppdrag om å sørge for anbudsprosessen for dette. Frist for utarbeidelse av mandat er 15. februar 2026.