Svar
Jan Christian Vestre: Trygg og aldersvennlig transport er viktig for at eldre skal kunne bo trygt hjemme og ha mulighet til å delta i samfunnet. Målet om sammenhengende reisekjeder stiller store krav til samarbeid mellom statlige etater og virksomheter, kommuner, fylkeskommuner og private aktører. Kompetanse om hva universelt utformet reisekjeder innebærer må spres i alle ledd. Mens det i byområder særlig pekes på behovet for å skape reisekjeder som er universelt utformet, er utfordringen i distriktene i hovedsak tilfang til grunnleggende transporttilbud. Dette da transport i distriktskommuner i stor grad baserer seg på bil, som er utfordrende særlig for de i befolkningen som ikke har egen bil eller som kan kjøre bil selv. Lange avstander mellom boliger og aktiviteter og tjenester, spredd bebygde strøk og lav befolkningstetthet utfordrer tilbudene i distriktene. Det er nødvendig å finne nye måter å organisere og forme kollektivtransporttilbudet i distriktene, slik at det blir mer sosialt og økonomisk bærekraftig, særlig av hensyn til økningen i den aldrende befolkningen.
Når det er sagt, er kollektivtransport et fylkeskommunalt ansvar, og fylkeskommunene prioriterer innenfor egne frie inntekter. Regjeringen har styrket fylkeskommunenes økonomi betydelig. I statsbudsjettet for 2025 fikk fylkeskommunene en realvekst på 2,35 mrd. kroner i frie inntekter, hvorav 300 mill. kroner var begrunnet med samferdsel. I revidert nasjonalbudsjett for 2025 ble de frie inntektene ytterligere økt med 500 mill. kroner til samferdselsformål.
I budsjettforslaget for 2026 foreslås en realvekst i kommunesektorens frie inntekter på 4,2 mrd. kroner, hvorav 1 mrd. kroner tilfaller fylkeskommunene. I budsjettavtalen mellom Ap, MDG, Sp, SV og Rødt økes dette ytterligere, slik at fylkeskommunenes samlede vekst i frie inntekter blir 2,1 mrd. kroner, hvorav 1 mrd. kroner er begrunnet med styrking av kollektivtilbudet. Stortinget har basert på regjeringens forslag bevilget 363, mill. kroner til utvidet TT-ordning i 2026 som skal bidra til at rullestolbrukere og blinde/svaksynte får et bedre transporttilbud.
Regjeringen ser et potensiale i å kunne bedre utnytte kapasiteten og ressursene som brukes på offentlig betalt bestillingstransport, og har satt i gang forberedelsene av et pilotprosjekt for bedre samordning av denne. Dette omfatter (bl.a.) skoleskyss, pasienttransport, TT-transport, ordinær bestillingstransport og tilbudet av ordinær drosjetransport i enkeltturmarkedet. Bedre samordning krever en rekke avklaringer knyttet til styring, finansiering, personvernhensyn og ansvarsfordeling mellom forvaltningsnivåene. Pilotprosjektet skal bidra til slike avklaringer. Jernbanedirektoratet har fått i oppdrag å lede arbeidet med å vurdere innretningen av pilotprosjektet, og ha den koordinerende rollen på statens vegne. Entur, Statens vegvesen, Fylkeskommuner og Pasientreiser HF involveres. Pilotprosjektet skal innrettes slik at det ivaretar pasientenes behov og rettigheter samtidig som det bidrar til å prøve ut konkrete løsninger knyttet til finansiering, teknologi og samhandling. Prosjektbeskrivelsen skal være klar i løpet av første halvår 2026, og skal gi grunnlag for oppstart av selve pilotprosjektet.
I oppfølgingen av Bo trygt hjemme-reformen utreder regjeringen hvordan en nasjonal aktivitetsgaranti for eldre kan bli utformet og innført i løpet av planperioden. Utfordringer med tilpassede transportløsninger er sentralt i dette arbeidet. Samtidig arbeider regjeringen parallelt for å veilede og spre erfaringer med aldersvennlige mobilitets- og transportløsninger. Flere kommuner har satset på aldersvennlig transport, for eksempel Oslo med rosa busser og Folldal med prosjekt Smart transport i distriktene. De fleste fylkeskommunene har en eller annen form for bestillingstransport.
Vi viser til omtale av aktivitetstilskudd i Prop. 1 S (2025–2026) kap. 760 post 70, hvor det er bevilget 70 mill. kroner til et nytt aktivitetstilskudd rettet mot frivillige og ideelle aktører. Tilskuddet skal stimulere til aktivitetstiltak for eldre, der eldre både kan bidra og delta, være aktive og oppleve mestring.
Vi har hatt innspillsmøte med frivillige organisasjoner, også med muligheter til skriftlige innspill i etterkant, og bedt Helsedirektoratet vurdere innretningen av tilskuddet med utgangspunkt i temaer som kom opp i møtet. Dette omfatter blant annet transport, varighet og forutsigbarhet, støtte til allerede etablerte tilbud, samt hvordan tilskuddet kan bidra til å styrke aktivitetstilbudet og fremme økt frivillighet og deltakelse blant eldre. Videre er det bedt om en vurdering av hvordan tilskuddet kan innrettes for å rekruttere og tilrettelegge for eldre med ulik grad av sårbarhet, samt bidra til samarbeid mellom frivilligheten og kommunene.