Skriftlig spørsmål fra Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) til finansministeren

Dokument nr. 15:748 (2025-2026)
Innlevert: 09.12.2025
Sendt: 10.12.2025
Besvart: 08.01.2026 av finansminister Jens Stoltenberg

Sunniva Holmås Eidsvoll (SV)

Spørsmål

Sunniva Holmås Eidsvoll (SV): Hvordan vurderer finansministeren konsekvensene av endringene i eiendomsskattegrunnlagene for store vannkraftanlegg i kommunene for 2026, og hva gjøres for at inntektsgrunnlaget kan bli mer forutsigbart for kraftkommunene?

Begrunnelse

Flere kraftkommuner fikk seg en overraskelse da de nylig mottok eiendomsskattegrunnlagene for store vannkraftanlegg (over 10 000 kVA) for 2026. I følge Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar vil det samlede eiendomsskattegrunnlaget for store vannkraftanlegg (over 10 000 kVA) reduseres med kr 10,8 milliarder fra skatteåret 2025 til 2026. Det gir en reduksjon i kommunenes eiendomsskatteinntekter på kr 75,6 millioner. Dette på tross av at kraftanleggenes formuesverdi øker med kr 319,2 milliarder.
Slike endringer i skattegrunnlaget til kommunene skaper uforutsigbarhet og gir utfordringer for kommuneøkonomien og budsjetteringen for neste år.

Jens Stoltenberg (A)

Svar

Jens Stoltenberg: Vertskommunene for vannkraft har anledning til å ilegge eiendomsskatt på kraftanlegg etter særskilte regler. I tillegg får vertskommunene inntekter fra blant annet naturressursskatt, konsesjonskraft og konsesjonsavgift. Det er flere mekanismer som bidrar til at disse inntektene er relativt stabile over tid. Et unntak er konsesjonskraften, der verdien avhenger av kraftprisene. Eiendomsskattegrunnlaget for store vannkraftanlegg baseres på formuesverdien som fastsettes året før eiendomsskatteåret. Det vil si at kommunenes inntekter fra eiendomsskatten i 2026, som skrives ut innen mars 2026, er basert på skattefastsettingen som skjer i 2025 og som gjelder for inntektsåret 2024.
Eiendomsskattegrunnlaget for kraftanlegg med en samlet påstemplet merkeytelse på 10 000 kVA eller mer skal etter gjeldende regler beregnes ut fra formuesverdien som anlegget blir satt til ved inntekts- og formuesskattefastsettingen året før eiendomsskatteåret. Metoden for å verdsette vannkraftanlegg over 10 000 kVA har som mål å treffe markedsverdien av kraftanlegget og beregnes som nåverdien over uendelig tid av en sjablongmessig anslått nettoinntekt. Nettoinntekten settes lik gjennomsnittet av de siste fem års normerte salgsinntekter fratrukket driftskostnader, eiendomsskatt, grunnrenteskatt og fremtidig investeringsbehov. Eiendomsskattegrunnlaget kan imidlertid ikke være lavere enn 0,95 kroner per kWh eller høyere enn 2,74 kroner per kWh av anleggets gjennomsnittlige produksjon over en periode på syv år (minimums- og maksimumsreglene). Dersom kraftverket har vært i drift i færre enn syv år, legges gjennomsnittet for disse årene til grunn.
Det er flere egne mekanismer som demper inntektssvingninger fra eiendomsskatten på kraftverk fra år til år. Utslaget av endrede kraftpriser fases gradvis inn i grunnlaget for eiendomsskatten fordi nettoinntekten beregnes med utgangspunkt i et rullerende gjennomsnitt der ett av fem års inntekt byttes ut hvert år. Minimums- og maksimumsreglene danner videre et gulv og et tak for eiendomsskattegrunnlaget for kraftanlegg. Regelen om minste gjenstående levetid vil over tid begrense fradraget for fremtidige utskiftingskostnader, og motvirke fallet i eiendomsskatt som ellers ville oppstått. Videre er kapitaliseringsrenten som brukes i nåverdiberegningen, anslått å være lavere enn et markedsbasert avkastningskrav, se Prop. 1 LS (2017–2018) Skatter, avgifter og toll 2018 kapittel 34. Det bidrar isolert sett til en høyere eiendomsskatteverdi. Samlet sett gir reglene vertskommunene både forutsigbarhet og høye og stabile inntekter over tid.
Jeg gjør oppmerksom på at tallene det vises til i spørsmålet, bygger på foreløpige skattetall som er basert på selskapenes egenfastsettinger. Kontroll og eventuelle korrigeringer skjer i etterkant. Skatteetaten har blant annet avdekket en vesentlig feilrapportering fra ett kraftselskap, som alene medførte en uriktig økning i formuesverdien for inntektsåret 2024 på om lag 277 mrd. kroner. Det kan ikke utelukkes at det kommer flere korrigeringer. Etter denne korrigeringen utgjør samlet formuesverdi for inntektsåret 2024 om lag 956 mrd. kroner, og eiendomsskattegrunnlaget om lag 320 mrd. kroner. Til sammenligning utgjorde samlet formuesverdi og eiendomsskattegrunnlag for inntektsåret 2023 henholdsvis om lag 914 og 331 mrd. kroner. At eiendomsskattegrunnlaget for inntektsåret 2024 er noe lavere enn for 2023, til tross for høyere formuesverdier, må ses i lys av samvirkningen mellom de mange reglene som skal stabilisere vertskommunenes inntekter.
Vannkraftanlegg under 10 000 kVA ilegges eiendomsskatt etter egne regler og er ikke inkludert i tallene.