Skriftlig spørsmål fra Tom Staahle (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:755 (2025-2026)
Innlevert: 10.12.2025
Sendt: 10.12.2025
Besvart: 17.12.2025 av finansminister Jens Stoltenberg

Tom Staahle (FrP)

Spørsmål

Tom Staahle (FrP): Hvordan vil regjeringen sikre at Skatteetaten umiddelbart styrker kontrollnivået, etterlever skatteforvaltningsloven og etablerer en internkontroll som faktisk forhindrer urettmessige utbetalinger av merverdiavgift og på den måten redusere omfanget av økonomisk kriminalitet?

Begrunnelse

Riksrevisjonen la i november frem en rapport som viser at skatteetaten ikke etterlever
økonomireglementets krav til internkontroll, og skatteforvaltningslovens bestemmelser om ileggelse av tilleggsskatt.

Dette gjelder særlig i kontrollarbeidet knyttet til merverdiavgift (mva.), som er en av statens største inntektskilder. Dette er alvorlig, fordi mva.-systemet er tillitsbasert og dermed sårbart for svindel. Svikt i kontrollsystemet får direkte økonomiske konsekvenser for staten.

Videre avdekker rapporten at antall meldingskontroller er mer enn halvert siden 2013. Samtidig vet vi at økonomisk kriminalitet løftes frem som et stadig større samfunnsproblem, og også et område der organisert kriminalitet opererer. Når antall meldingskontroller er så dramatisk redusert er risikoen for å avsløre kriminalitet og svindel betraktelig redusert.

Det har også vært en kraftig nedgang i utvidede kontroller, og reduksjonen er på 66% siden 2014. Rapporten viser også at en stor andel av de høyest risikoscorede aktørene ikke kontrolleres. Det er flere kritikkverdige forhold som avdekkes i rapporten, og det svekker legitimiteten til arbeidet til skatteetaten. Skatte- og avgifts kriminalitet underminerer det offentliges inntektsgrunnlag, og i likhet med svindel med offentlige subsidier og støtteordninger virker den konkurransevridende. Dette skaper mistillit mellom næringsdrivende og mellom det offentlige og borgerne

Jens Stoltenberg (A)

Svar

Jens Stoltenberg: Innledningsvis vil jeg påpeke at antall meldingskontroller i 2023 og 2024 sammenliknet med 2013 ikke gir et dekkende bilde av utviklingen i Skattetatens arbeid med å sørge for etterlevelse på mva-området. Etter 2013 har det skjedd vesentlige endringer i hvordan mva-meldingene håndteres av Skatteetaten. I 2022 ble et nytt system for bedre mottak og behandling av disse meldingene tatt i bruk. Nå leveres 85 prosent av meldingene direkte fra regnskapssystemene, mot vel 13 prosent før. Flere feil, som regnefeil eller uriktig skjemabruk, lukes automatisk bort før mva-meldingene i det hele tatt kan sendes inn. Dermed faller behovet for et stort antall enkle meldingskontroller bort.

Fordi antall meldinger er stort, er risikovurderinger og automatiske filtre i systemene av stor betydning for å kunne hindre misbruk og prioritere kontrollressursene. Skatteetaten jobber kontinuerlig med å videreutvikle flere og bedre filtre for å forhindre urettmessige utbetalinger og gjøre kontrollene mer treffsikre. Etaten har blant annet innført forsinket behandling av mva-meldinger som resulterer i utbetaling, nettopp for å kunne gjøre maskinelle og manuelle vurderinger før utbetaling. Mistenkelige meldinger følges opp manuelt før utbetalingene godkjennes eller avvises.

Skatteetaten øker kontrollnivået. I 2024 gjennomførte Skatteetaten flere kontroller mot næringsdrivende innen alle kontrollkategorier sammenlignet med 2023. Skatteetaten gjennomførte også flere meldingskontroller og utvidede kontroller på merverdiavgiftsområdet enn i 2023. I tillegg traff kontrollene bedre, og det ble avdekket høyere unndratt beløp. Samlet avdekket Skatteetaten 2,4 milliarder kroner i merverdiavgift etter kontroller i 2024, nesten en milliard kroner mer enn i 2023. Treffprosenten innen meldingskontroller økte fra 50 prosent til 59 prosent fra 2023 til 2024, og per andre tertial i 2025 er treffprosenten 63,6 prosent.

Etatens arbeid med å øke kontrollnivået der det er vurdert som for lavt, fortsetter i 2025 og 2026. I Prop. 1 S (2025-2026) skriver Finansdepartementet at «… det er positivt at kontrollnivået er forbetra og ifølgje etaten ikkje lenger kritisk lågt på nokre område. Ettersom etaten vurderer kontrollnivået som framleis noko for lågt, er det viktig at arbeidet med auka kontroll framleis blir vektlagd. Det er framleis eit potensial for ytterlegare forbetringar for å auke etterlevinga. Auka etterleving kan oppnåast ved å forbetre kontrollverksemda og kontrollnivået. Etterlevinga kan også bli auka ved å gjere det enklare for skatte- og opplysingspliktige å etterleve skatte- og avgiftsreglane.»

Tilleggsskatt er et viktig virkemiddel for å bidra til at de avgiftspliktige oppfyller sin opplysningsplikt til Skatteetaten. Den skal i utgangspunktet ilegges, med mindre det foreligger unnskyldelige forhold eller lovfastsatte unntaksgrunner. Vurderingen av tilleggsskatt krever ytterligere ressurser utover det som kreves for å slå fast at fastsettingen er feil. Det gjelder blant annet særskilte beviskrav ved ileggelse av tilleggsskatt. Ved meldingskontroller skal saksbehandlerne gå gjennom et større antall saker. Jeg legger til grunn at Skatteetaten til en viss grad vil kunne prioritere hvilke saker det er formålstjenlig å forfølge med sikte på tilleggsskatt. Skatteetaten kan derfor i noen saker ha latt være å vurdere tilleggsskatt fordi de ser at dette vil kreve ressursbruk som vil gå utover mulighetene for å rette flest mulig fastsettingsfeil.

Bekjempelse av økonomisk kriminalitet har blitt mer komplekst, og krever innsats på flere områder parallelt. Gjennom stortingsmeldingen om økonomisk kriminalitet – «Felles verdier - felles ansvar» meld.St.15 (2023-2024) har regjeringen presentert 47 tiltak fordelt på seks sektorer. Justis- og beredskapsdepartementet leder oppfølgingsarbeidet.

For å hindre misbruk av offentlige ordninger er det spesielt viktig å styrke samarbeid og informasjonsdeling mellom etatene. Justis- og beredskapsdepartementet har i samråd med Finansdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet nedsatt en arbeidsgruppe som skal komme med forslag til forbedringer i hjemmelsgrunnlaget for deling og behandling av personopplysninger mellom etatene i deres samarbeid mot økonomisk kriminalitet. Et annet tiltak i meldingen gjelder å kartlegge potensial for misbruk i ordninger som antas utnyttet til økonomisk kriminalitet. En rapport berørte etater har samarbeidet om er til behandling i departementene.