Skriftlig spørsmål fra Hans Andreas Limi (FrP) til finansministeren

Spørsmål

Hans Andreas Limi (FrP): Hvordan vurderer finansministeren at bildet av formuesfordelingen i Norge vil endres dersom man også tar med pensjonsformuer og pensjonsopptjening, både i privat og offentlig regi, samt reelle boligverdier for primærbolig som i dag verdsettes lavt som følge av verdsettelsesrabatten i formuesskatten, i beregningen av befolkningens formue?

Begrunnelse

Nyere tall viser at formuene i Norge har økt betydelig de siste ti årene samtidig som nær halvparten av befolkningen registreres med null eller svært lav ligningsmessig formue. Dette gir inntrykk av en sterk økning i formuesulikheten.
En stor del av nordmenns reelle formue består imidlertid av betydelige verdier knyttet til egen bolig. Verdsettelsesrabatten i formuesskatten gjør at boligverdier i liten grad reflekteres i skattegrunnlaget, og mange fremstår derfor med langt lavere ligningsmessig formue enn de faktisk besitter.
I tillegg består en del av den reelle formuen av opptjente pensjonsrettigheter og verdier i pensjonssystemet – både i folketrygden og i tjenestepensjonsordninger – som ikke inngår i ligningsformuen.
Dersom både pensjonsformuer og reelle boligverdier i større grad inkluderes, vil dette kunne gi et vesentlig annet og mer helhetlig bilde av økonomisk fordeling og den faktiske formuesposisjonen i befolkningen som helhet.

Svar

Jens Stoltenberg: Det er riktig at skattelistene, som nettopp er lagt fram, viser skattemessige verdier. Inntekts- og formuesstatistikken for husholdninger fra Statistisk sentralbyrå benytter derimot de beregnede markedsverdiene av de ulike formuesobjektene, det vil si før formelle verdsettingsrabatter for primærbolig, næringseiendom og aksjer og driftsmidler. Også disse tallene viser at formuene har økt kraftig siden 2012, og da særlig for de mest formuende husholdningene. Den sterke veksten i formue bidrar i seg selv til større ulikhet, ettersom formue er langt mer skjevfordelt enn inntekt.
Det vises til Meld. St. 1 (2025-2026) Nasjonalbudsjettet 2026, der velferd, fordeling og ulikhet drøftes i kapittel 6. Disse analysene bygger på inntekts- og formuesstatistikken og tar altså ikke utgangspunkt skattemessige verdier, men i beregnede markedsverdier uten rabatter. Se for eksempel figur 6.10, som viser fordelingen av husholdningers formue før en tar hensyn til de formelle verdsettelsesrabattene.
De beregnede formuesverdiene i formuesstatistikken vil imidlertid ofte avvike fra de reelle markedsverdiene. For en rekke formuesobjekter, som fast eiendom og unoterte aksjer, er det krevende å anslå markedsverdier. Det er også flere formuesobjekter som i sin helhet ikke inngår i formuesstatistikken, blant annet immaterielle eiendeler (for eksempel åndsverk eller patenter), forretningsverdier og offentligrettslige tillatelser. Det vises til flere empiriske studier , som viser at ikke-børsnoterte selskapers markedsverdi samlet sett er kraftig undervurdert i formuesskatten. Ettersom aksjeformue er svært skjevfordelt, trekker dette i retning av at formuesulikheten er større enn det som framgår av statistikken.
En annen viktig formuespost som ikke er inkludert i den offisielle formuesstatistikken, er opptjente pensjonsrettigheter i folketrygden og tjenestepensjonsordningene, med unntak av individuell sparing i livs- og pensjonsforsikring. Statistisk sentralbyrå har anslått pensjonsformuen ved utgangen av 2020 til 6,3 mill. kroner i gjennomsnitt per husholdning, og pensjonsformue utgjør dermed en betydelig del av husholdningenes reelle formue. Ifølge SSB-analyse 2021/07 Store ulikheter i formue, bidrar pensjonsformuen relativt sett til en viss utjevning, men i absolutte beløp øker forskjellene fordi det stort sett er sammenfall mellom høy pensjonsformue og høy nettoformue. Halvorsen og Hetland (2021) peker imidlertid på noen utfordringer ved å sammenligne pensjonsformue med annen formue: «For det første er pensjonsformuen (…) en beregnet størrelse som det knytter seg en god del usikkerhet til, og som dessuten er en formue man ikke har råderett over på samme måte som andre formuesobjekter.
Videre er det en formue man primært mottar som en utbetalt annuitet, det vil si som en inntektsstrøm – som man må skatte av».

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Hans Andreas Limi (FrP) til finansministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar