Skriftlig spørsmål fra Erlend Wiborg (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:805 (2025-2026)
Innlevert: 12.12.2025
Sendt: 15.12.2025
Besvart: 18.12.2025 av arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng

Erlend Wiborg (FrP)

Spørsmål

Erlend Wiborg (FrP): Hvordan har tolkeutgiftene i offentlig sektor utviklet seg de siste 20 årene, og om det finnes oversikt over disse utgiftene fordelt på mottakerens botid, oppholdsgrunnlag, statsborgerskap og landbakgrunn, slik at Stortinget kan vurdere sammenhengen mellom tolketjenester og integrering?

Begrunnelse

Ber om at tallene presenteres i oversiktlig tabeller år for år. Både totalt, men også fordelt etter etter antall år mottakerens botid, oppholdsgrunnlag, statsborgerskap og landbakgrunn.

Kjersti Stenseng (A)

Svar

Kjersti Stenseng: Bruk av tolk i gitte situasjoner er en forutsetning for en god velferdsstat og for at offentlige organer skal kunne tilby forsvarlig hjelp og tjenester. Bruk av tolk er også nødvendig for å sikre rettssikkerhet når man mangler felles språk.

I 2022 trådte en ny lov om offentlige organers ansvar for bruk av tolk mv. (tolkeloven) i kraft. Det ble gjort beregninger av økonomiske konsekvenser før tolkeloven ble innført. Rapporten fra Agenda Kaupang og Oslo Economics (2018) viser økte kostnader ved innføring av loven, både til bruk av kvalifiserte tolker og til tolkeutdanning. Videre viser den et innsparingspotensiale ved mer bruk av skjerm- og telefontolking.

Rapporten viser samtidig nytteeffekter/ikke-prissatte effekter ved at loven vil bidra til rettssikkerhet og forsvarlig hjelp og tjeneste. Det er, ifølge rapporten, rimelig å forvente at bruk av tolk kan ha positive effekter som redusert ressursbruk totalt sett, fordi man unngår misforståelser, uklarheter, feil domsavgjørelser, feil behandling mv.

De senere årene, fra 2021, har det blitt gjennomført årlige indikatormålinger som beskriver offentlige organers etterlevelse av tolkeloven og som måler tolkebehov på ulike språk over tid. Rapporten Tolkemonitor Språk for 2024 anslår en total oppdragsmengde på 1 341 610 tolkeoppdrag i offentlig sektor. Dette innebærer en estimert økning av tolkeoppdrag på om lag 7 prosent sammenlignet med 2023, og har en naturlig sammenheng med de høye ankomstene fra Ukraina. Telefontolking er den mest utbredte tolkemetoden, ca. 72 prosent av alle oppdrag.

En slik samlet oversikt som stortingsrepresentant Wiborg ber om eksisterer ikke. Tolkeloven endret premissene for bruk og bestilling av tolk i offentlig sektor. Hver sektor har et selvstendig ansvar for å overholde tolkelovens bestemmelser, noe som også innebærer budsjettering for bruk av tolk. Det er ulike løsninger for bestilling av tolk – gjennom egenregi, eller fra kommunale eller private tolkeformidlere. Tolkehonorarene varierer mellom de ulike offentlige etatene og mellom tolkeformidlere, kvalifikasjoner på tolkene og type oppdrag. Det varierer også om, og hvor mye, reisetid og forberedelsestid honoreres. Sist, men ikke minst, varierer tolkebehovet i takt med hvor mange mennesker som til enhver tid ankommer og befinner seg i Norge og som ikke behersker norsk fullt ut. Dette kan for eksempel være asylsøkere, flyktninger og arbeidsinnvandrere, turister og forretningsreisende, og andre.

Regjeringen vil føre en integreringspolitikk der vi både stiller krav og stiller opp. Flere innvandrere skal komme i jobb, lære norsk og delta i samfunnet. Utgangspunktet er at alle som får oppholdstillatelse i Norge skal lære norsk så raskt som mulig. Men selv om man har lært norsk, vil det kunne oppstå et behov for tolk i enkelte situasjoner, f.eks. ved en ulykke, akutt sykdom eller i en rettssak.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) er nasjonal fagmyndighet for tolking i offentlig sektor. IMDi har nylig utarbeidet en veileder til tolkeloven som redegjør for dekning av utgifter til tolketjenester. I tillegg har Helsedirektoratet utarbeidet en veileder som omtaler utgifter ved bruk av tolk.