Skriftlig spørsmål fra Jonas Andersen Sayed (KrF) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:807 (2025-2026)
Innlevert: 14.12.2025
Sendt: 15.12.2025
Besvart: 22.12.2025 av utenriksminister Espen Barth Eide

Jonas Andersen Sayed (KrF)

Spørsmål

Jonas Andersen Sayed (KrF): Hva er den gjenværende beholdningen i det humanitære fondet for støtte til tidligere politiske fanger fra Belarus, og vurderer regjeringen å tilføre fondet nye midler i lys av de omfattende løslatelsene av politiske fanger den siste tiden?

Begrunnelse

Regjeringen besluttet i 2024 å bidra med 10 millioner kroner til et humanitært fond initiert av den belarusiske demokratibevegelsen, med formål å gi medisinsk, psykologisk og økonomisk støtte til tidligere politiske fanger og deres familier.

13. desember ble 123 fanger, hvorav de fleste politiske fanger – inkludert nobelprisvinner Aljes Bjaljatski – løslatt etter forhandlinger mellom Belarus og USA. Ved tidligere løslatelser har mange av de løslatte blitt deportert uten reisedokumenter og stått overfor en krevende overgang til frihet, ofte som papirløse flyktninger og med betydelige medisinske og psykologiske utfordringer. Jeg antar at dette også vil gjelde mange av dem som ble løslatt 13. desember.

En sentral styrke ved det humanitære fondet er dets fleksibilitet og evne til rask respons. I lys av de siste masse­løslatelsene og de betydelige humanitære behovene, ber jeg om en avklaring av fondets status og om regjeringen vurderer ytterligere bidrag.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Ifølge fondsoperatøren Den norske Helsingforskomité utgjør den gjenværende beholdningen for 2025 i det internasjonale humanitære fondet for ofre for undertrykking i Belarus om lag 235.000 euro.

Norge har vært en viktig bidragsyter til fondet siden opprettelsen i 2024. På anmodning fra Svetlana Tsikhanowskaja tok norske myndigheter på seg ansvaret for å forvalte fondet på vegne av giverlandene. Den norske Helsingforskomité har oppdraget som fondsoperatør. I tillegg til Norge har 11 land så langt gått inn som givere i fondet. Totalt har regjeringen hittil tilført fondet 15 millioner kroner, noe som gjør Norge til det største giverlandet.

Fondets beholdning på ca. 235.000 euro blir stadig mindre grunnet pågående planlagte utbetalinger innenfor budsjettåret 2025. I tillegg vil det åpenbart oppstå økte behov etter løslatelsen av 123 politiske fanger tidligere i desember.

Regjeringen planlegger derfor å videreføre Norges støtte og tar sikte på en ny norsk påfylling tidlig i 2026.

Det internasjonale humanitære fondet for ofre for undertrykking i Belarus gir konkret støtte til tidligere politiske fanger og deres familier, både innenfor og utenfor Belarus. Støtten kan gå blant annet til materielle behov, helsehjelp, rettshjelp, psykologisk behandling og utdanning for å lette overgangen fra fangenskap til et liv i frihet.