Skriftlig spørsmål fra Kristian August Eilertsen (FrP) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:799 (2025-2026)
Innlevert: 14.12.2025
Sendt: 15.12.2025
Besvart: 23.12.2025 av forsvarsminister Tore Onshuus Sandvik

Kristian August Eilertsen (FrP)

Spørsmål

Kristian August Eilertsen (FrP): Den fylkesvise oversikten over industrielt samarbeid (IS)/gjenkjøp, knyttet til Forsvarets anskaffelser fra utlandet viser en meget alvorlig situasjon for Nord-Norge i mange år. I perioden 2015-2023 er det registrert tilnærmet null gjenkjøp i landsdelen. Gjenkjøp skal bidra til å opprettholde, videre- eller nyutvikle en bærekraftig og konkurransedyktig nasjonal forsvarsindustribase.
Hvilke tiltak kan og vil statsråden iverksette for å bidra til at bedrifter fra Nord-Norge involveres i gjenkjøp?

Begrunnelse

Bestemmelser for industrielt ved forsvarsanskaffelser fra utlandet (BIF) er fastsatt av Forsvarsdepartementet (FD) med hjemmel i ARF og er et vedlegg til BIF. Det er utarbeidet en egen strategi for norsk industriell involvering i anskaffelsen av fregatter.

Bare FD kan gi dispensasjon fra gitte bestemmelser.

IS knyttet til Forsvarets anskaffelser skal bidra til å opprettholde, videre- eller nyutvikle konkurransedyktig nasjonal industriell kapasitet og kompetanse innen teknologi- og produktområder av betydning for Forsvarets videre utvikling og i henhold til Forsvarets behov.

FD har det overordnede ansvar for etablering og oppfølging av IS i fm anskaffelser fra utlandet. Myndigheten kan delegeres. Det er FD som etablerer og signerer en forpliktende avtale om IS når anskaffelsen er over 50 mill. Anskaffelsesmyndigheten skal ikke signere kontrakt med leverandør før FD har ferdig-forhandlet avtaler om IS med aktuell leverandør.
Det utarbeides ofte status for gjeldende IS der gjenstående forpliktelser beskrives. I oversikten utarbeidet den 4. november 2025 har for eksempel de tyske leverandørene utestående vel 40 MRD tolv IS-avtaler.

Ved årets slutt utarbeides et fylkesvis regnskap for IS av FMA, og som godkjennes av FD. Regnskapet for 2023 er svært nedslående lesing for hele Nord-Norge, men særlig Troms og Finnmark, hvor det ikke regnskapsført noe gjenkjøp.

Det er like nedslående resultater, med enkelte små avvik, som er regnskapsført siden 1.januar 1996 frem til og med 31.12.2023. Regnskapene for 2024 er ikke offentliggjort ennå.

Flere tyske bedrifter er tilskrevet og invitert til å besøke relevante solide bedrifter i landsdelen for å få innsyn i kapasitet, kompetanse, eierskap, økonomi og robusthet. Ingen bedrifter har besvart henvendelsene. En urovekkende arroganse.

Selve IS-avtalen er unntatt offentlighet i.h.t. Offentlighetsloven § 13, 1. ledd, jf. Forvaltningsloven § 13 1. ledd nr. 2 – bedriftshemmeligheter av konkurransemessige årsaker.

Avtalens omfang, gjenstående forpliktelse og navnet på leverandøren er offentlig informasjon. Leverandøren må selv bære alle kostnader til praktisk gjennomføring av avtalene, for eksempel administrasjon, reise og opphold. Slike utgifter kan ikke avskrives mot forpliktelsen.

Tore Onshuus Sandvik (A)

Svar

Tore Onshuus Sandvik: Industrisamarbeidsavtalers betydning for norsk forsvarsindustri og dermed beredskap og nasjonal sikkerhet er behandlet i Stortinget flere ganger. Senest i Innst. 507 S (2020–2021) jf. Meld. St. 17 (2020 – 2021) Samarbeid for sikkerhet, Nasjonal forsvarsindustriell strategi for et høyteknologisk og fremtidsrettet forsvar. I meldingen legges det til grunn at inntil vi har et internasjonalt forsvarsmarked med reell, åpen konkurranse og likebehandling, vil industrisamarbeidsavtaler fortsatt være et avgjørende virkemiddel for markedsadgang for norsk industri. Industrisamarbeidsavtalene kan omfatte underleveranser fra norske forsvarsbedrifter, FoU-samarbeid, teknologisamarbeid og markedsassistanse.
Norsk praksis er primært rettet inn mot å gi norsk forsvarsindustri markedsadgang til ellers lukkede markeder. Praksisen er avgrenset til handel med forsvarsrelatert materiell og tjenester og bygger på at norske underleverandører som engasjeres gjennom slike avtaler skal være konkurransedyktige mht. pris og kvalitet. Industrisamarbeid søkes først og fremst rettet inn mot visse teknologiske kompetanseområder for å styrke den norske forsvarsindustrielle basen innenfor disse områdene.
Samtidig er det lagt til rette for en stimulering av tilgang for små og mellomstore bedrifter (SMB) i ordningen ved at det gis en faktor for å premiere samarbeid mellom de utenlandske leverandørene og norske SMBer.
Gitt dette, legges det ikke spesifikke krav til hvilke bedrifter den utenlandske leverandøren kan velge å samarbeide med. Det er opp til bedriften å finne de norske samarbeidspartnere som best passer i deres egen portefølje.
Forsvarssektoren legger til rette for at de utenlandske leverandører med industrisamarbeids-forpliktelser og norsk industri kan finne hverandre. Det skjer blant annet gjennom deltagelse ved forsvarsindustriutstillinger i inn- og utland. Informasjon er tilgjengelig på Forsvarsmateriells hjemmesider om hvilke utenlandske bedrifter som har slike forpliktelser og om systemet. Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening (FSi) bidrar på forskjellige måter for å muliggjøre prosessen. Det er nødvendig at også norske bedrifter som har attraktive løsninger for disse utenlandske leverandørene er aktive for å finne muligheter og partnere.
Den økte satsning på forsvaret av Norge og tilhørende materiellinvesteringer gjør at det er og vil bli en økning i omfanget av industrisamarbeid. Jeg anser at de etablerte rammene for industrisamarbeid tjener norsk forsvarsindustri og nasjonale sikkerhetsinteresser godt. Det pågår imidlertid nå et arbeid med å revidere vår forsvarsindustrielle strategi, og jeg vil i den forbindelse også foreta en gjennomgang av faktorbruken i industrisamarbeidsavtalene for å klarlegge om justeringer i disse faktorene, eller andre tiltak, kan bidra til blant annet å stimulere næringslivet i regionene bedre.