Skriftlig spørsmål fra Jørgen H. Kristiansen (KrF) til finansministeren

Dokument nr. 15:858 (2025-2026)
Innlevert: 18.12.2025
Sendt: 19.12.2025
Besvart: 07.01.2026 av finansminister Jens Stoltenberg

Jørgen H. Kristiansen (KrF)

Spørsmål

Jørgen H. Kristiansen (KrF): Vil finansministeren ta initiativ til å utrede i hvilken grad den særnorske CO₂-avgiften på bunkers i norske farvann bidrar til økte utslipp ved at skip seiler ekstra strekninger til utlandet for å bunkre billigere drivstoff?

Begrunnelse

Det er rapportert at både fiskefartøy og fraktefartøy velger å bunkre i utenlandske havner for å unngå den særnorske CO₂-avgiften. Når skip må seile ekstra distanser til havner i utlandet for å fylle drivstoff, fører dette til økte utslipp totalt sett, selv om det på papiret kan se ut som et utslippskutt i Norge.
Det er et paradoks dersom norske klimaavgifter fører til høyere utslipp globalt. En slik utredning vil gi Stortinget et bedre kunnskapsgrunnlag for justering av avgiftsnivået og innføring av en kompensasjonsordning.

Jens Stoltenberg (A)

Svar

Jens Stoltenberg: En grunnpilar i norsk klimapolitikk er at forurenser skal betale for sine utslipp. I dag er om lag 85 pst. av norske utslipp priset gjennom klimaavgifter eller EUs kvotesystem. CO₂-avgiften på drivstoff gjelder likt for norske og utenlandske fartøy som fyller i Norge. Avgiftssatsen differensieres etter fartøyets bruk etter bunkring. Mineralske produkter til bruk i nære farvann eller langs norskekysten ilegges den generelle avgiftssatsen, produkter til bruk i fiske i fjerne farvann ilegges redusert sats, mens produkter til bruk i utenriksfart er fritatt for avgift.

CO₂-avgiften gir insentiver til lavere utslipp ved å gjøre det mer lønnsomt å redusere forbruket av fossilt drivstoff. Det kan skje gjennom tekniske og operasjonelle tiltak for mer drivstoffeffektiv drift, økt bruk av biodrivstoff eller overgang til alternative energibærere som elektrisitet, LNG og biogass. Avgiften gir også nødvendige langsiktige signaler til utvikling av klima- og miljøvennlig teknologi.

Fiskeflåten kompenseres for en betydelig del av kostnadene ved CO₂-avgiften gjennom kompensasjonsordningen under Garantikassen for Fiskere. Ordningen bidrar til å opprettholde aktivitetsnivå og lønnsomhet, samtidig som insentivene til mer klima- og miljøvennlig drift beholdes.

Det er først og fremst for den havgående fiskeflåten at CO₂-avgiften kan ha uønskede sidevirkninger, som økt bunkring i utlandet med tilhørende karbonlekkasje. Satsen på mineralolje til bruk i fjerne farvann er imidlertid relativt moderat (1,11 kroner per liter i 2026). Hensynet nettopp til karbonlekkasje var bakgrunnen for at Stortinget vedtok en saktere opptrapping enn planlagt i 2026. Stortinget har også vedtatt å øke kompensasjonsordningen til 640 mill. kroner i 2026 og å innføre en mellomsats for fiske som foregår i både nære og fjerne farvann. Dette vil bidra til å gjøre det mer attraktivt å bunkre i Norge.

Norge er for øvrig ikke alene om å ha CO₂-avgift på drivstoff i fiskeflåten. På Island er avgiften på over 2 kroner per liter, uten noen kompensasjonsordning.

At norske fiskefartøy og andre fartøy bunkrer i utlandet, er ikke nytt. Dette foregikk også før innføringen av CO₂-avgift og omsetningskrav for biodrivstoff. Det er likevel indikasjoner på at omfanget av slik bunkring har økt de siste årene. Dette kan innebære lengre seilingsdistanser, høyere globale utslipp og mindre effektiv ressursbruk. Det er uheldig og er noe regjeringen vil se nærmere på. Jeg har derfor, sammen med klima- og miljøministeren og fiskeri- og havministeren, igangsatt arbeid for å vurdere hvilke virkemidler som best bidrar til klimaomstilling i fiskeflåten.

Regjeringen utelukker ikke at CO2-avgiften også kan bidra til karbonlekkasje og gi konkurranseulemper for deler av norsk innenriks sjøfart. I budsjettforhandlingene ble det enighet om at regjeringen skal utrede en kompensasjonsordning for CO2-avgiften for sjøfarten og eventuelt andre tiltak som ivaretar norsk innenriks sjøfarts konkurranseevne. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om dette senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2027. I dette utredningsarbeidet vil det være naturlig også å se nærmere på i hvilken grad CO2-avgiften bidrar til at norske skip seiler omveier for å bunkre i utenlandsk havn.