Skriftlig spørsmål fra Stig Even Lillestøl (FrP) til fiskeri- og havministeren

Spørsmål

Stig Even Lillestøl (FrP): Hva bruker det offentlige årlig, i form av kroner og årsverk, til å administrere grunnrenteskatten for havbruk, og hva er anslåtte ekstrautgifter i næringen knyttet til beregning av skatten?

Svar

Jens Stoltenberg: Det er en betydelig meravkastning (grunnrente) i havbruk, anslått av Statistisk sentralbyrå til om lag 20 mrd. 2022-kroner i året i gjennomsnitt i perioden 2018-2022. Grunnrenteskatt på havbruk er innført for at fellesskapet og lokalsamfunn skal få en større del av den verdiskapingen som oppstår ved bruk av våre felles naturressurser.
For å forenkle skattefastsettingen og sikre at fisk verdsettes til markedspris, kan prisrådet for havbruk fastsette skatteavregningspriser (normpriser) på laks, ørret og regnbueørret til bruk i skattemeldingen. Prisene skal svare til markedsverdien av fisken ved merdkanten.
Prisrådet består av åtte medlemmer og to varamedlemmer. Rådet kan som hovedregel sette skatteavregningspriser fire ganger i året (for foregående kvartal). Sekretariatsfunksjonen er lagt til Fiskeridirektoratet, men hører under prisrådet. Sekretariatet består av tre saksbehandlere/årsverk. Klageenheten i Fiskeridirektoratet er klagemyndighet for prisrådet, og det er budsjettert med omtrent to årsverk. Sekretariatet og klagebehandlingen er lagt til Fiskeridirektoratets kontor i Bergen. Ved behandlingen av Nasjonalbudsjettet for 2026 ble det bevilget totalt 17,9 mill. kroner for å drifte prisrådet, sekretariatet og klagemyndigheten i 2026. Ressursbehovet ventes å gå ned over tid.
Skatteetaten mottar, kontrollerer og eventuelt endrer de grunnrenteskattepliktiges egenfastsatte skattemelding. Skatteetaten estimerer forvaltningskostnader knyttet til grunnrenteskatt på havbruk på om lag 20 mill. kroner for 2026. Anslagene forutsetter at prisrådets virksomhet opprettholdes, som betydelig reduserer kontroll- og ressursbehovet i etaten.
Finansdepartementet ivaretar regelverket på et overordnet nivå. Finansdepartementet anslår at arbeidet med grunnrenteskatten på havbruk og prisrådet i dag krever ett til to årsverk i departementet. Anslaget er usikkert, blant annet fordi det er stor grad av overlapp i saksbehandlingen av de ulike grunnrenteskattene.
En forutsetning for en velfungerende grunnrenteskatt er at inntekter og kostnader verdsettes riktig. Det vil si at verdier som oppstår i sjøfasen, skattlegges med grunnrenteskatt. Med høyere skattesats for grunnrenteinntekt er det sterke insentiver til å flytte overskudd til aktivitet som bare står overfor ordinær selskapsskatt. De kvalitetene fisk som prisrådet for havbruk ikke setter priser for, må Skatteetaten kontrollere dersom salg skjer konserninternt. Det samme gjelder på kostnadssiden, for internsalg av varer og tjenester. Salg av varer og tjenester skal prissettes som om avtalen var inngått mellom uavhengige parter. Slik kontroll er særlig viktig for nye skatter, der risikoen for misforståelser, feil eller uenigheter knyttet til tolkning av regelverket, er høy. Skattelistene viser at mange av de større integrerte oppdrettsselskapene ikke har egenfastsatt positiv, grunnrenteskatt. Det kan indikere et behov for tett og risikobasert oppfølging av de grunnrenteskattepliktige.
I en innføringsperiode vil erfaringsmessig de administrative kostnadene ved grunnrenteskatten være høyere både for selskaper og det offentlige. Etter hvert som skatten blir godt innarbeidet, antas det at kostnadene vil bli lavere.
Det er godt begrunnet at en andel av grunnrenten i havbruk bør tilfalle fellesskapet. Samtidig som det legges vekt på å holde kostnadene ved administrasjon lave, forutsetter et godt skattesystem god etterlevelse og et tilstrekkelig høyt kontrollnivå, basert på gode risikovurderinger.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Stig Even Lillestøl (FrP) til fiskeri- og havministeren

Spørsmål

Svar