Begrunnelse

Våre minner står i fare for å bli skylt ut i elver og naturen knebler lokalsamfunn over flere dager. Denne uken har vi sett oppsiktsvekkende bilder fra Sokndal kommune. Bilder av biler, traktorer og folk som plutselig står værfaste i sin lokale handlegate, har gjort inntrykk. Da jeg så disse bildene mimret jeg tilbake til ettermiddagen og kvelden jeg tilbrakte i Sokndal og især Sogndalstrand en november i 2023. Å vandre mellom de utrolige trehusene og ta inn miljøet på «Strando» er en unik opplevelse. Det var det første kulturmiljøet i Norge som ble fredet og har siden blitt tatt godt vare på av de som har sitt daglige virke der. Idyllen komplementeres av Sokno som renner forbi. På varme sommerdager som en vakker kontrast til trehusbebyggelsen ved vannkanten, men på dager som i denne uken, som en frådende kraft som står i fare for å knuse sine omgivelser.
For tiden pågår diskusjoner om hvordan man skal sikre Sokndal og de flomrammede områdene i kommunen på best mulig måte. Saken har blitt fulgt opp på Stortinget av representanter fra Sokndal og nabokommunen Eigersund. Undertegnedes ærend er å lytte til gode venner som har sitt virke i Sogndalstrand og som føler på dette hver eneste dag, især når været er som nå. Og deres uro for at man glemmer hvilke kulturhistoriske verdier som står i fare for å ødelegges. Jeg er opptatt av om statsråden i det hele har tenkt gjennom hvordan klimaendringene og det intense været står i fare for å ødelegge uerstattelige kulturminner. Det er kostbart å ta våre på vår historie og en plan for det bør stå høyt oppe på statsrådens liste over viktige prioriteringer i årene som kommer.