Liv Gustavsen (FrP): Hvilke konkrete tiltak er iverksatt eller styrket som følge av departementets gjennomgang av dødsfall i barnevernsinstitusjoner i perioden 2018–2023, og kan statsråden redegjøre for om og i hvilken grad, Shada-saken har inngått i dette læringsarbeidet, samt hvilke forbedringer som eventuelt er gjort som direkte følge av denne saken?
Begrunnelse
Shada-saken har over flere år skapt betydelig uro og reist alvorlige spørsmål om innsyn, oppfølging, ansvarslinjer og kvalitet i saksbehandlingen i barnevernsinstitusjoner. I ordinær spørretime 10. desember 2025 viste statsråden til en gjennomgang av saker der barn døde i institusjon i perioden 2018–2023, og uttalte at rapporten har gitt viktige læringspunkter som er tatt på største alvor og fulgt opp med konkrete tiltak.
Statsråden konkretiserte imidlertid ikke hvilke tiltak som er gjennomført, hva som faktisk er endret eller styrket i praksis, eller om Shada-saken har inngått som en del av dette lærings- og forbedringsarbeidet. Mangelen på konkretisering gjør det vanskelig å vurdere om læringen fra alvorlige svikt faktisk har ført til reelle forbedringer i tjenestene.
Det er avgjørende for tilliten til barnevernet og for berørte barn og familier, at alvorlige hendelser ikke bare omtales i generelle vendinger, men at det tydeliggjøres hva som har gått galt, hva som er lært, og hvilke konkrete tiltak som er iverksatt for å hindre at tilsvarende svikt skjer igjen.
Samtidig handler dette også om barnevernets omdømme og legitimitet. Når alvorlige saker ikke belyses tilstrekkelig og ikke avsluttes med åpenhet om ansvar og forbedringer, bidrar det til at enkeltstående, tragiske hendelser blir stående som en generell mistillit til hele institusjonsbarnevernet. Det rammer både barna som bor i institusjonene og de ansatte som hver dag gjør en krevende og viktig jobb.
Manglende transparens når noe går galt bidrar til at alvorlige hendelser blir oppfattet som uttrykk for systematisk svikt, heller enn som feil det faktisk tas ansvar for og læres av. Denne mistilliten vil ikke forsvinne før sakene lukkes på en måte som gir reell innsikt i hva som har skjedd og hva som er endret. Shada-saken er etter mitt syn ikke tilstrekkelig belyst eller informert om, og dette skader i dag barnevernets renommé på en måte som er ufortjent for resten av tjenesten.
Formålet med dette spørsmålet er derfor ikke bare å få oversikt over tiltak, men å bidra til nødvendig åpenhet og ansvarlighet, slik at både barn, familier, ansatte og samfunnet for øvrig kan ha tillit til at alvorlige feil faktisk blir erkjent, rettet og ikke gjentatt.