Svar
Jan Christian Vestre: Mattilsynet er underlagt Landbruks- og matdepartementet. Etter avtale med dem vil Landbruks- og matministeren besvare spørsmålet knyttet til nye oppgaver og utviklingen i antall ansatte for Mattilsynet.
Nedenfor er en oversikt over utviklingen i antall ansatte i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet og Folkehelseinstituttet i perioden 2021-2025, samt en beskrivelse av nye oppgaver etatene har fått i samme periode. Tabellene er også supplert med tall for perioden 2017-2020 for å danne et sammenligningsgrunnlag.
Tallene for 2021-2024 er hentet fra SSB sin oversikt over antall ansatte i staten, hvor statistikkvariabelen «antall arbeidsforhold» er brukt. Tallene for 2025 vil ikke bli tilgjengelige før SSBs tall for ansatte er ferdig kvalitetssikret og publisert. Dette vil ikke skje før 26. februar i år. Tallet for 2025 er derfor innhentet direkte fra virksomheten.
Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet
Antall arbeidsforhold
2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025
118 117 115 123 126 132 149 151 171*
Endringer i antall arbeidsforhold
2017 - 2021 2021 - 2024
8 25
*Tallet for 2025 er hentet direkte fra virksomheten
Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet får ressurser og utfører oppgaver fra tre departementer; Helse- og omsorgsdepartementet, Klima- og miljødepartementet og Utenriksdepartementet. Det har i perioden vært nye oppgaver innenfor alle tre departementenes ansvarsområder. Det er flere faktorer som har medvirket til økte arbeidsmengde og nye oppgaver for direktoratet i perioden, men hovedårsakene er knyttet til avvikling av nukleær sektor og krigen i Ukraina.
Norges to siste forskningsreaktorer ble besluttet nedstengt i 2018 og 2019, og planleggingen av nedleggelse og oppryddingen etter atomvirksomheten ble startet. Institutt for energiteknikk, IFE besluttet selv på kort varsel å legge ned aktiviteten, og det krever en betydelig omstilling både hos operatør og myndighet, og det vil kreve etablering av nye atomanlegg knyttet til håndtering av atomavfall, inkludert det brukte atombrenselet. Direktoratet har i denne sammenheng fått i oppgave å utvikle TSO (Technical Support Organizations) funksjoner for å øke den tekniske og faglige støtten til myndigheten.
Ukraina-krigen som startet i 2022 har medført behov for å styrke den nasjonale atomberedskapen som direktoratet leder, og har gitt økt aktivitet knyttet til overvåking og varsling. Krigen har også medført betydelige oppgaver og derved økte midler knyttet til utviklingen og oppfølging av regjeringens atomhandlingsplan/ Nansen-program, hvorav direktoratet nå forvalter ca. 380 millioner til bistand gjennom Utenriksdepartementet. DSA har også fått økte ressurser og stillinger knyttet til bruk av EØS-midler i relevante EU-land for å stryke atomsikkerheten og grensekontrollen.
I tillegg skjer det økt produksjon og bruk av radioaktivitet i samfunnet generelt, ikke minst innenfor medisinske sektor med etablering av to protonterapisentre og flere sentre for stråleterapi, samt ny produksjon av radioaktive legemidler. Dette gir økte oppgaver for DSA knyttet til strålevern og overvåking av strålebruken i samfunnet.
Direktoratet har også fått nye oppgaver fra KLD knyttet til utvikling av ny mineralindustri blant annet med sjelden jordartsmetaller.
Direktoratet har videre fått nye oppgaver knyttet til regjeringens kjernekraftutvalg og er bedt om å følge med på utviklingen internasjonalt både når det gjelder teknologi og utviklingen i regelverk.
I tillegg utfører direktoratet myndighetsoppgaver overfor Forsvarsdepartementet når det gjelder anløp av reaktordrevne fartøy til norske havner og farvann, hvor det også har vært en stor økning i aktivitet, både i antall anløp, ulike fartøystyper og anløpssteder.
Folkehelseinstituttet
Antall arbeidsforhold
2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024
1016 980 1000 1062 1174 1262 1115 1282
Endringer i antall arbeidsforhold
2017 - 2021 2021 - 2024
158 108
Tall for 2025 forelegger ikke i tabellen. Folkehelseinstituttet oppgir 1394 antall ansatte, men det er ikke sammenlignbart med SSBs tall fra 2021-2024.
I perioden 2021-2025 har Folkehelseinstituttet mottatt nye oppgaver av både større og mindre omfang. Nasjonal kompetansetjeneste for amming ble avviklet som nasjonal kompetansetjeneste, og virksomheten ble innlemmet og videreført i Folkehelseinstituttet. Enheten ble overdratt fra Oslo universitetssykehus til Folkehelseinstituttet med virkning fra 1. januar 2022. I 2022 fikk Folkehelseinstituttet også i oppgave å etablere og drifte et kompetansemiljø for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, jf. Prop. 1 S (2022-2023), samt å etablere det pseudonyme reseptregisteret som et personidentifiserbart register. Videre fikk instituttet i 2023 i oppgave å utvide Legemiddelregisteret til å også omfatte legemiddelbruk i institusjon.
I tråd med endringene i den sentrale helseforvaltningen som tredde i kraft fra 1. januar 2024 ble Folkehelseinstituttet rendyrket som en mer spisset kunnskapsetat med ansvar for kunnskapsoppsummeringer og forskning innen områdene folkehelse og helse- og omsorgstjenestene. Myndighetsfunksjoner, gjennomføringsfunksjoner og ansvar for registeranalyser og statistikk innen det brede folkehelsefeltet og helse- og omsorgsfeltet ble samlet i Helsedirektoratet, men innenfor smittevern og miljømedisin fikk Folkehelseinstituttet operativt fagansvar, herunder overvåknings-, gjennomførings- og rådgivningsfunksjoner herunder registeranalyser og statistikk. Samtidig medførte endringene at helseregistrene i Helsedirektoratet, Kreftregisteret og Helseregisterområdet inklusiv Helsedataservice i Direktoratet for e-helse, ble flyttet til Folkehelseinstituttet.
Fra 2024 fikk Folkehelseinstituttet ansvar for å etablere et tilbud om kikhostevaksine til gravide kvinner gjennom barnevaksinasjonsprogrammet. Folkehelseinstituttet fikk ansvar for arbeidet med informasjon om tiltaket, opplæring til helsetjenesten og oppfølging av tiltakets sikkerhet og effekt. Fra 2024 ble det også foretatt justering i oppgaver mellom Folkehelseinstituttet og departementet på området global helse, blant annet oppfølging av WHO.
Landbruks- og matministerens svar (jf. første setning i svaret):
Svar på skriftlig spørsmål nr 912 fra representanten Anne Grethe Hauan
Stortingsrepresentant Anne Grethe Hauan har stilt følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren til skriftlig besvarelse:
Hvordan har utviklingen vært i antall ansatte i henholdsvis Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, Folkehelseinstituttet og Mattilsynet i perioden 2021-2025 (oversikt per år), samt hvilke nye oppgaver har de nevnte fått i samme periode.
Mattilsynet forvalter regelverk og er tilsynsorgan for konstitusjonelle områder under helse- og omsorgsministeren, fiskeri- og havministeren i tillegg til meg, som landbruks- og matminister. Den delen av spørsmålet som omhandler Mattilsynet er etter avtale med helse- og omsorgsministeren, overført til meg, som administrativt ansvarlig for Mattilsynet.
I løpet av perioden 2021 – 2024 har Mattilsynet i sine årsrapporter informert om følgende antall ansatte:
2021 2022 2023 2024
Antall ansatte 1248 1245 1291 1271
Mattilsynet informerer om at det per 31. desember 2025 er 1279 ansatte, av disse er 17 i foreldrepermisjon. Da er de som jobber på timebasis (bl.a. stevneveterinærer) ikke inkludert.
I perioden fra 2021 har Mattilsynet gjennomført følgende tiltak som har betydning for utviklingen i antall ansatte:
• Mattilsynet har lagt om leveransemodell på digitalisering fra å bruke eksterne leverandører til beste praksis gjennom å etablere myndiggjorte, smidige team og ansette egne utviklere og designere m.m. I perioden fra opprettelsen 1. mai 2021 til 31.desember 2025 har Utviklingsavdelingen gått fra å være 59 ansatte til å være 111 ansatte. Økningen på 52 ansatte skyldes både erstatning av eksterne konsulenter og økt tempo i utviklingen av digitale løsninger.
• Fra februar 2024 har Mattilsynet gjort en særskilt vurdering av hver enkelt nyansettelse gjennom å etablere en ansettelseskomite, der 2-3 direktører har vurdert behovet for hver enkelt ansettelse. Dette for å skape økt fleksibilitet, evne til å prioritere det viktigste og for å skape rom for rekruttering av eksterne der det har vært ønskelig, bl.a. lederstillinger i forbindelse med omstilling.
• I september 2024 ble tilsynsdivisjon akvakultur etablert og fra 1. mai 2025 ble ytterligere tre tilsynsdivisjoner etablert; landdyr og slakteri, mat og grensekontroll og planter, fôr og drikkevann. I forbindelse med omleggingen fra regioner til tilsynsdivisjoner er antallet ledere redusert med ca. 30, slik at det er frigjort årsverk/ansatte til kjerneoppgavene. I forbindelse med endret organisering i 2021 og 2024/2025 er Mattilsynets toppledergruppe redusert fra 13 til 10 direktører.
Jeg viser til at Mattilsynet forvalter over 300 forskrifter, og dette regelverket er i all hovedsak harmonisert gjennom EØS-avtalen. Innenfor det EØS-harmoniserte regelverket på Mattilsynets ansvarsområde, er det en lang rekke krav rettet mot Mattilsynet som ansvarlig myndighet. Dette er i hovedsak regulert gjennom kontrollforordningen, som har eksistert siden 2004 og som var gjenstand for en stor revisjon i 2017. Den reviderte kontrollforordningen ble innlemmet i EØS-avtalen i 2020. Kontrollforordningen stiller detaljerte krav til hvordan Mattilsynet planlegger, rapporterer, gjennomfører og følger opp offentlig kontroll for å verifisere at de som Mattilsynet fører tilsyn med, etterlever regelverket, sikrer trygg mat, god dyrehelse og dyrevelferd. Kontrollforordningen stiller også krav til annen offentlig aktivitet, som for eksempel når Mattilsynet vil gjennomføre overvåkingsprogram, utskriving av sertifikat, og lignende. Jeg viser til Prop. 7 S (2019-2020) Samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr 210/2019 av 27. september 2019 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) nr. 2017/625 om offentlig kontroll og annen offentlig virksomhet som gjennomføres for å sikre anvendelsen av næringsmiddel- og fôrvareregelverket samt regler for dyrs helse og velferd, plantehelse og plantevernmidler.
Om lag 40 prosent av regelverket som tas inn i EØS-avtalen hvert år, er innenfor Mattilsynets ansvarsområde. Innenfor dette regelverket, er det også endringer som får betydning for Mattilsynets arbeid. Det stilles stadig nye krav som får betydning for hvordan Mattilsynet utfører sine oppgaver.
Jeg viser også til Prop. 76 S (2020–2021) Samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 179/2020 av 11. desember 2020 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU)nr. 2016/429 om smittsomme dyresykdommer og om endring og oppheving av visse rettsakter på dyrehelseområdet (dyrehelseforordningen), hvor det er gjort rede for økt ressursbruk og kostnader som følge av revidert og oppdatert dyrehelseregelverk, som ble innlemmet i EØS-avtalen i 2021 og gjennomført i norsk rett i 2022.
Mer generelt øker volumet av nytt regelverk som implementeres i norsk rett gjennom EØS avtalen på Mattilsynets områder, samtidig som eksisterende regelverk oppdateres. Det økte volumet stiller krav til økt innsats i deltakelse i internasjonalt arbeid, særlig EU, utvikling og/eller oppdatering av regelverk, regelverkstolkning og veiledning/informasjon om nytt og/eller endret regelverk til de som skal følge regelverket. I tillegg øker omfanget av regelverk som det skal gjennomføres tilsyn/offentlig kontroll med.
Mattilsynet har de senere årene også hatt økt ressursbruk knyttet til arbeid med totalberedskap, blant annet gjennom oppfølging av totalberedskapsmeldingen. Det har vært en vesentlig økning i aktiviteten i Helseberedskapsrådet, Kriseutvalget for atomberedskap (som følge av krigen i Ukraina) og utvalget for vannforsyningsberedskap som Mattilsynet leder.
Videre har Mattilsynet i 2025 fått nye oppgaver knyttet til aldersgrense for energidrikk, tilsynsmyndighet for ny matsvinnlov, herunder ansvar for utarbeidelse av underliggende regelverk til ny matsvinnlov, og tilsynsmyndighet etter digitalsikkerhetsforskriften § 1 nr. 23, som omfatter Vannforsyningssystem etter drikkevannsforskriften § 3 bokstav k, som behandler minst 2000 m³ per døgn. Mattilsynet bruker også mer ressurser på å sikre markedsadgang for eksport av norske produkter i om lag 150 land, som følge av en endret geopolitisk situasjon med en økning i antall tekniske handelshindre. Mattilsynet bidrar også aktivt inn på samfunnsoppdraget på bærekraftig fôr.
Regjeringen mener at vi bør flytte ressurser til direkte pasientarbeid og strukturere tjenestene mer hensiktsmessig. Vi har derfor i statsbudsjettet for 2026 et prosjekt for forenkling og forbedring av forvaltninga av helsetjenestene, slik at ressurser kan flyttes til økt tjenesteyting i førstelinja. Det er satt et effektiviseringskrav på totalt 300 millioner kroner, som skal komme pasienter, brukere og innbyggere til gode. I tillegg har vi satt ned Helsereformutvalget som skal utrede og foreslå nye modeller for fremtidig organisering, styring og finansiering av en sammenhengende og integrert helse- og omsorgstjeneste i Norge.
Svaret i pdf-format