Begrunnelse

Autorisasjonsordningen for tannleger utdannet utenfor EU/EØS oppleves som lite forutsigbar og svært krevende. Det kan ta opptil ett år å få vurdert om man er kvalifisert til å søke videre, og deretter stilles det krav om tilleggstiltak og veiledet praksis ved godkjente praksissteder, som i hovedsak er lokalisert til Oslo eller Bergen. For småbarnsfamilier bosatt i distriktene er dette i praksis uforenlig med familieliv og økonomi.
Konsekvensen er at høyt utdannede og motiverte fagpersoner, som tannleger med lang utdanning og spesialisering fra land utenfor EU/EØS, ikke ser hensikten i å forsøke å få norsk autorisasjon. Dette fører til at verdifull helsekompetanse forblir ubrukt, til tross for et stort behov for kvalifisert helsepersonell i Norge. Flere velger i stedet å søke autorisasjon som tannpleier, til tross for overkvalifisering, fordi dette fremstår som et mer gjennomførbart løp. Dette er en uheldig bruk av kompetanse, både for den enkelte og for samfunnet.
Mer fleksible og geografisk tilgjengelige praksisordninger, for eksempel ved å åpne for veiledet praksis i distriktene, kan bidra til bedre integrering, økt tilgang på helsepersonell og en mer effektiv utnyttelse av kompetanse.
Jeg ber derfor statsråden vurdere om dagens system i tilstrekkelig grad legger til rette for realistiske, forutsigbare og gjennomførbare kvalifiseringsløp.