Helge André Njåstad (FrP): Vil statsråden redegjøre for hvordan regjeringen ønsker å stimulere til vekst i tarenæringen, særlig for aktører innen bærekraftig tarehøsting, og hvordan vil statsråden sikre næringens tilgang til råstoff både generelt og i forbindelse med etablering av marine verneområder?
Begrunnelse
Langs vestlandskysten har man høstet av naturen i generasjoner. Nå opplever flere næringer at muligheten til å drive svekkes fordi rammevilkårene gradvis endres. En av disse er tarenæringen. Regjeringen har ved flere anledninger uttalt at den ønsker å legge til rette for utvikling av tang- og tarenæringen, og har understreket at dette er en næring med stort potensial. Til tross for dette har regjeringen vedtatt enkelte forbud mot tarehøsting i marine verneområder.
Tareskogen langs norskekysten er en uvurderlig ressurs. Fra norsk stortare utvinnes alginat, et allsidig naturprodukt som brukes i alt fra livreddende medisiner og sårbehandling til matprodukter og miljøvennlige alternativer til plast. Norge står for rundt 30 prosent av verdensmarkedet for høykvalitetsalginat, og produksjonen skaper viktige arbeidsplasser langs kysten. Høsting skjer i rotasjon mellom felt, slik at hvert område hviler i minst fem år før neste høsting. Dette sikrer naturlig gjenvekst og opprettholder økologisk balanse. Havforskningsinstituttet bekrefter at tarehøsting ikke har varig negativ påvirkning på det marine økosystemet.
De siste årene har vi sett flere eksempler der statsforvalteren tilrår forbud mot tarehøsting, selv om forskrift om tang og tare allerede begrenser høsting til 20 meters dyp, mens annen aktivitet med større påvirkning tillates i verneområdene. Dette skjer parallelt med at regjeringen sier at den vil støtte grønne og bærekraftige næringer. Nå pågår arbeidet med nye marine verneområder, blant annet på Giske, og næringen er nok en gang bekymret for å miste flere høsteområder.