Skriftlig spørsmål fra Kristoffer Sivertsen (FrP) til energiministeren

Dokument nr. 15:1022 (2025-2026)
Innlevert: 04.01.2026
Sendt: 05.01.2026
Besvart: 12.01.2026 av energiminister Terje Aasland

Kristoffer Sivertsen (FrP)

Spørsmål

Kristoffer Sivertsen (FrP): Hvilket av Sokkeldirektoratets tre mulighetsbilder er statsråden av den oppfatning av at er realistisk med dagens vedtatte olje- og gasspolitikk i Norge, hva er begrunnelsen for vurderingen, er det nødvendig med ytterligere tiltak enn dagens igangsatte tiltak for å øke produksjonen på sokkelen, eventuelt hvilke tiltak, og er det mulig å oppnå et enda høyere mulighetsbilde frem mot 2050 enn de tre som ble presentert av Sokkeldirektoratet?

Begrunnelse

Sokkeldirektoratet har presentert tre ulike mulighetsbilder for produksjonen på norsk sokkel og hvilke nivåer den kan forventes å være på frem mot 2050.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Sokkeldirektoratet viser til at den betydelige usikkerheten i ressursgrunnlaget, leteaktiviteten og teknologiutviklingen gjør at det er vanskelig å lage en forventningsrett prognose for framtidig produksjon av olje og gass. Direktoratet har derfor utviklet tre mulighetsbilder for total petroleumsproduksjon på norsk sokkel fram til 2050, som i større grad enn en prognose spenner ut utfalls- eller mulighetsrommet for framtidig produksjon. De tre mulighetsbildene ble første gang publisert i Oljedirektoratets ressursrapport for 2022 og er senere oppdatert.
Alle mulighetsbildene viser nedgang i produksjonen, men nedgangstakten er forskjellig avhengig av leteaktiviteten og teknologiutviklingen. Utfallsrommet viser stor spredning i produksjon i 2050.
Det å lykkes med å øke ressurstilveksten og holde enhetskostnadene lave blir avgjørende for framtidig produksjon og framtidige inntekter i alle mulighetsbildene. Hvordan det legges til rette fra myndighetene og næringen lykkes med leteaktivitet er viktig for hvilken ressursvekst en faktisk vil realisere – og dermed framtidig produksjon. Omfanget av økt utvinning på eksisterende felt, samt utvikling og implementering av ny teknologi - som blant annet gjør det mulig å øke utvinningen fra tette reservoarer, er et annet nøkkelområde for framtidig produksjon.
Disse forholdene, og dermed også produksjonsutviklingen framover, er delvis drevet av bakenforliggende globale og regionale faktorer, som globale energi- og faktorpriser, teknologiutvikling, utvikling i internasjonal petroleumsindustri og finansmarkeder mv. Dette er forhold som også gjør at næringen er syklisk i sin natur. Det er videre staten som styrer arealtilgangen for næringen ved å tildele utvinningstillatelser. Dette skjer hovedsakelig gjennom årlige konsesjonsrunder. Hvis ikke staten legger til rette for leting etter ressurser der de forventes være til havs vil ressurser i slike områder ikke kunne utnyttes. Det er i dag store områder på kontinentalsokkelen som staten ikke tillater private selskaper å drive petroleumsvirksomhet.
Framtidig utvikling vil også påvirkes av om vi lykkes med å opprettholde en kompetent næringskjede nasjonalt – fra universiteter, via forskningsinstitusjoner og leverandører og helt til rettighetshaverne i utvinningstillatelser. En kompetent verdikjede er viktig for å løse lete-, utbyggings- og produksjonsrelaterte utfordringer og dermed realisere de muligheter som ligger i ressursbasen. For å lykkes trengs det stor ressursinnsats, inkl. fra en kompetent arbeidsstyrke som må fornyes og utvikles over tid, blant annet gjennom nyrekruttering.
Det viktigste norske myndigheter kan bidra med, for å legge til rette for å utsette og dempe produksjonsfallet, er etter mitt syn å videreføre en stabil og forutsigbar petroleumspolitikk med gode, rasjonelle rammebetingelser. Det er også avgjørende viktig for langsiktig produksjon av norske petroleumsressurser at staten velger å legge til rette for leting i de områdene der lønnsomme ressurser kan påvises av selskapene gjennom leteaktivitet.
Om få år vil norsk olje- og gassproduksjon begynne å falle. Mulighetsbildene til Sokkeldirektoratet illustrerer på en god måte at de beslutningene vi tar i dag, er viktige for om Norge vil få en gradvis omstilling og kan fortsette å bidra med energi til Europa – eller om vi får en brå og uforutsigbar avvikling. Dette er et veivalg med stor betydning for det norske folk, norsk økonomi og Europas energisikkerhet. Lykkes vi med å bremse produksjonsfallet vil det gi grunnlag for titusenvis av arbeidsplasser over hele landet, høy verdiskaping, store statlige inntekter og en sokkel med lave klimagassutslipp fra olje- og gassproduksjonen. Med brems i produksjonsfallet vil vi også gi et viktig bidrag til å opprettholde europeisk egenproduksjon av olje og gass i lang tid fremover.
Regjeringens politikk om å utvikle og ikke avvikle sokkelen står seg bedre enn noen gang. Det viktigste vi gjør i den urolige tiden vi lever i, er å videreføre en stabil og forutsigbar petroleumspolitikk og at vi gir næringen tilgang til attraktivt leteareal.
Stortinget har en sentral rolle når det gjelder å sette noen overordnede rammer for petroleumspolitikken, herunder arealtilgang. For regjeringen er det viktig å forelegge Stortinget et godt beslutningsgrunnlag knyttet til sentrale veivalg vi nå står overfor. Derfor vil vi legge fram en stortingsmelding om petroleumsvirksomheten i 2027.
Vårt mål med en petroleumsmelding er å sørge for fortsatt bred forankring av norsk petroleumspolitikk i Stortinget. Det er avgjørende viktig for å nå hovedmålet i petroleumspolitikken om å legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv.