Skriftlig spørsmål fra Sofie Marhaug (R) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1047 (2025-2026)
Innlevert: 07.01.2026
Sendt: 07.01.2026
Besvart: 14.01.2026 av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen

Sofie Marhaug (R)

Spørsmål

Sofie Marhaug (R): Vil statsråden foreta seg noe for å begrense antallet helikopterlandinger på Hardangervidda, for eksempel overfor tilsynsmyndighetene som i dag gir dispensasjoner?

Begrunnelse

Tall Vest-Telemark blad har samlet inn, viser at det i fjor fikk over 1500 helikoptre lande på Hardangervidda. NRK har også omtalt saken.

I utgangspunktet er kjøring på Hardangervidda forbudt ifølge verneforskriften; motorferdsel skal kun brukes når det er høyst nødvendig. Antallet landinger fremstår ekstremt høyt, gitt disse strenge forutsetningene. Det er i dag tilsynsutvalgene i de berørte fylkene som gir dispensasjoner til slike flyvninger.

Hardangervidda er en nasjonalpark av en grunn. Det er verdifull natur og til dels sårbare områder. Nasjonalparken huser ikke minst villreinen, som er en nær truet , og som er en ansvarsart for Norge.

Andreas Bjelland Eriksen (A)

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: Klima- og miljødepartementet har i høst hatt utkast til tiltaksplan for villrein på Hardangervidda på alminnelig høring. Ett av tiltakene som foreslås i planen, er at helikopterbruken skal reduseres betydelig. Det er flere aktører som må bidra til at dette tiltaket skal kunne få virkning, herunder tilsynsutvalgene, kommunene, Miljødirektoratet, Landbruksdirektoratet og Klima- og miljødepartementet.

Tiltaksplanene bygger på et solid faggrunnlag, et arbeid som er ledet av de tre statsforvalterne på Hardangervidda. Departementet har gjort en rekke større og mindre justeringer i forslaget til tiltaksplan som ble sendt på høring sammenlignet med faggrunnlaget. Blant de største endringsforslagene, er tiltak tilknyttet forstyrrelser fra helikopterbruk i villreinområdet. Dette har sin bakgrunn i at departementet underveis i arbeidet er blitt gjort oppmerksom på at det samlede omfanget av helikopterbruken på Hardangervidda potensielt utgjør betydelige forstyrrelser for villreinen. Disse utfordringene ble ikke særskilt omtalt og vurdert i faggrunnlaget. Departementet har derfor utformet forslag til tiltak for å adressere denne problemstillingen i tiltaksplanen. De nye tiltaksforslagene omfatter blant annet revisjon av verneforskrifter slik at adgang til motorferdsel strammes inn, opphør av deling av GPS-posisjoner til andre formål enn forskning. Det er også foreslått tiltak om føringer til tilsynsutvalgene om å stramme inn praksis for tillatelser til helikopterbruk, utredningstiltak til Miljødirektoratet om å finne metoder som kan redusere bruk av helikopter til merking og telling av rein, samt tiltaksforslag om å avslutte helikoptertransport av villreinslakt og jegere under villreinjakt i Hardangervidda nasjonalpark gjennom forskriftsendring.

Det er kommet inn over 350 høringsinnspill til planen, og departementet jobber nå med å bearbeide disse og vil ha dialog med en rekke berørte aktører før departementet vedtar en endelig tiltaksplan for Hardangervidda.

Villrein er en norsk ansvarsart, og Norge har et internasjonalt ansvar for å sikre artens overlevelse. Både i Meld. St. 18 (2023–2024) Ein forbetra tilstand for villrein, og ved behandlingen av meldingen i Stortinget, er tiltaksplaner for de enkelte villreinområdene fremhevet som det viktigste tiltaket for villreinen. Videre er det en klar føring at vi skal snu den negative utviklingen for villrein og på sikt bedre tilstanden.

I departementets arbeid med de tre første tiltaksplanene som nå er vedtatt, har jeg vært opptatt av at tiltakene som foreslås skal ha tilslutning hos de ansvarlige aktørene. Det henger blant annet sammen med at tiltaksplanen ikke er en juridisk bindene plan, og ingen av tiltakene som oppfordrer kommuner, private aktører eller andre organisasjoner til å gjennomføre tiltak, er pålegg fra statens side.