Skriftlig spørsmål fra Arild Hermstad (MDG) til finansministeren

Dokument nr. 15:1063 (2025-2026)
Innlevert: 08.01.2026
Sendt: 08.01.2026
Besvart: 15.01.2026 av finansminister Jens Stoltenberg

Arild Hermstad (MDG)

Spørsmål

Arild Hermstad (MDG): Over 50 prosent av Oljefondets investeringer er i USA. Trump-administrasjonen fører en aggressiv utenrikspolitikk og uforutsigbar næringspolitikk som skaper stor usikkerhet og lite langsiktighet for den amerikanske økonomien, og for selskaper og fond som investerer i landet. Tollmurer, økonomisk vanstyre og konflikt vil utgjøre en betydelig risiko for Oljefondets investeringer i USA.
Vil regjeringen vurdere en gradvis reduksjon av investeringer i USA for å redusere økonomisk og politisk risiko?

Begrunnelse

Ved månedsskiftet juni-juli i fjor hadde Oljefondet investert mer enn 12.400 mrd. kroner i USA. Trump-administrasjonen fører en aggressiv utenrikspolitikk og en uforutsigbar næringspolitikk som gjør det statdig mer utrygt å invesere i USA, noe Equinor har fått erfare med sitt havvindprosjekt Empire Wind. Over halvparten av Oljefondet er i dag investert i USA. Trumps tollbarrierer, proteksjonisme og uforutsigbare handelspolitikk kan potensielt føre til nedgangstider i USA, og dermed redusert verdi for Oljefondet.

Jens Stoltenberg (A)

Svar

Jens Stoltenberg: Den finansielle risikoen i Statens pensjonsfond utland (SPU) bestemmes i hovedsak av sammensetningen av fondets referanseindeks. Referanseindeksen er satt sammen av referanseindekser for aksjer og obligasjoner med andeler på henholdsvis 70 pst. og 30 pst. En aksjeandel på 70 pst. innebærer at det er utviklingen i referanseindeksen for aksjer som betyr mest for fondets avkastning og risiko over tid.

Investeringsstrategien for pensjonsfondet tar utgangspunktet i det lovbestemte målet om høyest mulig avkastning med en akseptabel risiko. Videre bygger den på noen grunnleggende antakelser om finansmarkedet og særtrekk ved fondet. Et sentralt prinsipp er hensynet til bred spredning av investeringene for å redusere risiko.

Fremtidig avkastning fra ulike geografiske områder, sektorer og enkeltselskaper er usikker, og historiske tall viser store forskjeller og variasjoner i avkastningen. For å redusere sårbarheten for særskilt svak utvikling i enkeltdeler av markedet, spres derfor investeringene bredt over ulike geografiske områder, sektorer og enkeltselskaper. Det gjør at avkastningen jevnes ut og blir mer lik avkastningen til de globale finansmarkedene samlet sett.

Pensjonsfondets referanseindeks for aksjer er basert på den globale aksjeindeksen FTSE Global All Cap fra indeksleverandøren FTSE Russell. Sammensetningen av denne indeksen tar utgangspunkt i selskapenes markedskapitalisering (markedsvekter). Markedsvekter er et naturlig utgangspunkt for sammensetningen av en global aksjeindeks og innebærer at vekten av de enkelte selskapene i indeksen er basert på deres totale markedsverdi. Selskapene inngår dermed i indeksen med like store andeler, og avkastning og risiko vil følge utviklingen i det globale aksjemarkedet.

Andelen som USA utgjør av indeksen FTSE Global All Cap, har økt betydelig over tid og utgjorde 62 pst. ved utgangen av 2025. Dette skyldes at de amerikanske selskapene over tid er blitt mye mer verdt enn selskaper i andre markeder, blant annet fordi selskapenes inntekter har vært vesentlig høyere. Europa har siden finanskrisen i 2009 hatt en relativt svak utvikling, noe som blant annet skyldes en ulik sektorsammensetning og lavere andel teknologiselskaper enn i USA. Videre har veksten i amerikansk økonomi vært relativt sterk. Sterk vekst i de amerikanske selskapenes overskudd og lønnsomhet har økt investorenes betalingsvillighet og bidratt til høy verdsettelse sammenliknet med selskaper i andre markeder.

Samtidig som vekten som amerikanske selskaper utgjør i den globale aksjeindeksen FTSE Global All Cap er økt vekt over tid, er også selskapene blitt mer internasjonale. Dette gjør at amerikanske selskaper ikke bare har inntekter fra den amerikanske økonomien. Ved utgangen av 2025 utgjorde salgsinntekter utenfor USA om lag 28 pst. av de børsnoterte amerikanske selskapenes totale salgsinntekter. Det illustrerer at den finansielle risikoen i pensjonsfondets referanseindeks for aksjer har en bredere spredning enn det den geografiske vekten isolert kan gi inntrykk av.

Ved utformingen av pensjonsfondets referanseindeks for aksjer har Finansdepartementet tilordnet geografiske justeringsfaktorer til selskapenes vekter i den underliggende indeksen FTSE Global All Cap, jf. Meld. St. 32 (2019-2020) Statens pensjonsfond 2020. Justeringsfaktorene medfører at pensjonsfondets referanseindeks har en høyere andel i Europa og en lavere andel i Nord-Amerika (USA og Canada) enn den underliggende indeksen. Ved utgangen av 2025 utgjorde USA 54 pst. av referanseindeksen for aksjer, mot 62 pst. i FTSE Global All Cap.

Pensjonsfondet er investert i store deler av verdens finansmarkeder. Det innebærer at fondet er utsatt for både økonomisk og politisk risiko fra mange land. Fondets geografiske fordeling er en viktig problemstilling i Finansdepartementets løpende arbeid med investeringsstrategien. Departementet har vurdert den geografiske fordelingen med noen års mellomrom, senest i fondsmeldingen 2020, jf. Meld. St. 32 (2019–2020) Statens pensjonsfond 2020. Departementet skrev da at hensynet til at investeringene skal være spredt bredt mellom ulike geografiske regioner tilsier at andelen av referanseindeksen i Nord-Amerika fortsatt bør være noe lavere enn det som følger av såkalte friflytjusterte markedsvekter i den globale aksjeindeksen FTSE Global All Cap.

Finansdepartementet og Norges Bank følger løpende med på risikoer som kan treffe fondet. Finansdepartementet har også opprettet et ekspertråd som skal gi råd og vurderinger til departementet om blant annet investeringsstrategien for pensjonsfondet. Rådet fikk som oppdrag for 2025 å vurdere blant annet sammensetningen av referanseindeksen i lys av politiske og økonomiske utviklingstrekk. Rådet vil presentere sin rapport på et åpent seminar 26. januar i år.