Begrunnelse

Norsk totalberedskap og totalforsvar forutsetter en helhetlig tilnærming til sivil og militær infrastruktur, transportårer, luftfart, helseberedskap og samvirke mellom offentlige og private aktører i fred, krise og krig. I lys av den skjerpede sikkerhetspolitiske situasjonen og økt oppmerksomhet fra NATO på sivile kapasiteters betydning, er det avgjørende at eksisterende beredskapsressurser vurderes og ivaretas på en langsiktig og koordinert måte.
I flere regioner i landet finnes det sivile lufthavner utenfor Avinor-systemet som i dag fyller viktige funksjoner innen beredskap, søk- og redning, helse, politi, Forsvaret og annen samfunnskritisk virksomhet. Eksempler på dette er lufthavner som Notodden og Geiteryggen i Telemark, som inngår i regionale beredskapsstrukturer og samvirke med øvrige nødetater, samtidig som de ligger strategisk til i forhold til viktige transportårer, industri og helseinstitusjoner med akuttfunksjoner.
Samtidig ser vi at slike lufthavner i økende grad kan komme under press, enten gjennom økonomiske rammevilkår, arealbrukskonflikter eller utbyggingstiltak i nærområdene. I noen tilfeller er det også statlige aktører som bidrar til tiltak som kan svekke eller i praksis true funksjonen til kritisk infrastruktur. Dette reiser prinsipielle spørsmål om hvordan staten som helhet ivaretar sitt ansvar for beredskap, og hvordan hensynet til totalforsvaret veies mot andre samfunnsmål.
Det er bred politisk enighet om å styrke både sivil og militær beredskap. Da er det avgjørende at eksisterende ressurser ikke bygges ned eller svekkes gjennom manglende helhetlig vurdering.