Spørsmål

Guri Melby (V): Kan statsråden redegjøre for de sikkerhetsmessige vurderingene rundt en eventuell utvidelse av TFO-områdene i retning Russland, samt hvordan økte utgifter til nødvendig sikring og sikkerhet på olje- og gassinstallasjoner i Barentshavet skal dekkes inn?

Begrunnelse

I 2023 uttalte Energiministeren at «Petroleumseventyret i nord har bare så vidt begynt». Per i dag er det utvinning tre steder i Barentshavet: på gassfeltet Snøhvit og oljefeltene Goliat og Castberg. Både regjeringen og sokkeldirektoratet har uttalt ytterlige ambisjoner for Petroleumsvirksomheten i området, og regjeringen skal for tiden avgjøre hvorvidt TFO-området i Barentshavet skal utvides i retning Russland.
Samtidig tilspisser den sikkerhetspolitiske situasjonen i Arktis seg. Siden fullskalainvasjonen av Ukraina har Russland blitt stadig mer ustabil og aggressiv, og Russland har plassert Norge på sin liste av “uvennlige stater”.
Det norske oljeeventyret har lenge hvilt på flere historiske forutsetninger som ikke lenger er til stede. NATOs sikkerhetsgaranti sørget for at den norske kontinentalsokkelen var beskyttet mot angrep av verdens fremste militærmakt, FNs konvensjon om kontinentalsokkelen dannet utgangspunktet for delelinjen mellom Norge og de andre kyststatene og en forutsigbar internasjonal rettsorden kunne med legitimitet gi oss trygghet rundt vår kontinentalsokkel.
Disse forutsetningene er i endring. Vår viktigste allierte, USA, har i flere omganger sådd tvil om deres transatlantiske forpliktelser, samtidig som den regelstyrte verdensordenen er betydelig svekket. Også Havrettskonvensjonen står i risiko for å svekkes.
Russland ruster opp på Kolahalvøya, og russiske hybridangrep i Barentsregionen øker. PSTs nasjonale trusselvurdering peker på at risikoen for sabotasje er økende, der det blant annet står:

“I tillegg til kontinuerlig og omfattende etterretnings- og påvirkningsaktivitet er det økt sannsynlighet for at de russiske etterretningstjenestene vil forsøke å utføre sabotasjeaksjoner i Norge.”

Samlet sett gir det grunn til å stille spørsmål om sikkerheten rundt videre olje- og gassleting i Barentsregionen, samt hvordan økte sikringskostnader skal finansieres.

Svar

Terje Aasland: Det å gi selskapene tilgang til attraktivt areal er en bærebjelke i regjeringens politikk for å videreutvikle næringen. Derfor ble utlysningen av TFO 2026 sendt på offentlig høring 13. januar i år med høringsfrist 24. februar. Forslaget omfatter en utvidelse av TFO-området med hele/deler av 70 blokker, inkludert 38 hele/deler av blokker i Barentshavet.
Livskraftige lokalsamfunn med aktivitet og bosetting i hele landet og tilstedeværelse til havs er avgjørende for vår beredskap. Norge har Europas lengste kystlinje, og god forvaltning av havressursene er viktig for Norge, våre handelspartnere og våre allierte. Nordområdene er regjeringens viktigste strategiske satsingsområde. Vi skal bidra til økt bosetting i nord og være en ledende og ansvarlig polarnasjon.
Regjeringen vil utvikle vår største og viktigste næring – petroleumssektoren – også i nord. Vi har nå tre feltsentre i drift, et mulig fjerde er i sen planleggingsfase og letingen fortsetter. Det er bra for Norge. Det vil gjøre at norske felt fortsatt vil være en stabil og betydelig kilde til olje og gass til Europa. Våre olje- og gassressurser er viktige for europeisk energisikkerhet. Utvikling av sektoren også i Barentshavet er derfor også bra for Europa og vår sikkerhet.
Det er vi i Norge som bestemmer nærings- og petroleumspolitikken i Norge – ikke Russland. Regjeringen foreslår en utvidelse av TFO-området i forbindelse med TFO 2026 fordi det er i tråd med norske økonomiske og samfunnsmessige interesser. Risiko og sikkerhet knyttet til virksomhet på sokkelen må håndteres på en forsvarlig måte tilpasset situasjonen rundt oss, og uavhengig av beliggenheten. Vi må ha forsvarlig sikkerhet på hele sokkelen. Vi har videreutviklet samarbeidet med våre allierte også på kontinentalsokkelen. I tråd med Nasjonal sikkerhetsstrategi, vil regjeringen styrke forsvarsevnen, forbedre beredskapen i samfunnet samt styrke vår økonomiske sikkerhet. Myndighetene dekker disse kostnadene over statsbudsjettet.
Slik bidrar staten sammen med rettighetshaverne – som har et lovbestemt ansvar for å iverksette og opprettholde tiltak som skal bidra til å hindre bevisste anslag, til at hensynene til sikkerhet og beredskap ivaretas til enhver tid. Det gjelder generelt på norsk territorium og norske havområder, inkludert i Barentshavet.